- I løpet av en dag tenker vi alle tusenvis av tanker, både positive og negative. De fleste greier å sortere viktige fra det som er uviktig. Men for enkelte ender strømmen av negative tanker opp med psykiske problemer.
-Det går an å lære seg å utsette bekymringer, og heller bli enig med seg selv om å tenke på disse på et senere tidspunkt, sier Hans Nordahl, professor i klinisk psykologi ved NTNU. – På denne måten kan man redusere totaltiden man bruker på bekymring, forklarer Hans Nordahl etter en konferanse nylig i regi av Forskningsrådets Program for psykisk helse.
«Jeg er fullstendig mislykket». «Ingenting av det jeg gjør er riktig». Slike tanker er svært vanlige blant deprimerte mennesker.
Den klassiske kognitive terapien ville analysert selve innholdet i tankene og sett på det logiske grunnlaget for dem. Målet ville være å etablere alternative måter å tenke, føle og handle på.
Metakognitiv terapi vil heller se på hva du egentlig oppnår ved å tenke at du er mislykket eller gjør alt feil, og oppmuntre deg til å slutte å bekymre seg.
– Pasientene kan lære at bekymring er uhensiktsmessig bruk av krefter og energi, understreker Hans Nordahl. - Vi ber dem gi beskjed til seg selv om at de ikke skal gå inn i en situasjon på forhånd og se for seg hva som kan komme til å skje, for det vil bare skape angst og uro.
– Når de kjenner at de blir redde eller engstelige, skal de bare la tankene komme, sier han. Ifølge Nordahl har metakognitiv terapi hittil vært forholdsvis lite påaktet, hovedsakelig fordi mye av arbeidet har vært gjennomført på laboratoriet.Nordahl tror imidlertid interessen for metakognitiv terapi vil øke kraftig i løpet av de neste fire-fem årene og mener resultatene vil kunne bli svært gode.
– Jeg tror metakognitiv terapi kan bidra til kortere terapiforløp og høyere grad av effektivitet for angstlidelser og depresjon, sier han.
MER OM Forskningsrådets program for psykisk helse på: forskning.no
EINAR SOLVOLL