I dag forutsettes det at en arbeidstaker skal yte full innsats til den
dagen han eller hun går av. Med store krav til effektivitet i deler av
konkurranseutsatt næringsvirksomhet, og med forventinger om lik
pensjonsalder for alle yrker, har dette ført til en nokså lav
pensjonsalder - sett i forhold til helsetilstanden til mange eldre i
våre dager. Dette er sløsing med arbeidskraft, et fordyrende ledd i
velferdspolitikken og et opplegg som innbyr til uforsvarlig mange
innvandrere (som i gjennomsnitt er mer trygdekrevende enn gjennomsnittet
av etniske nordmenn) og en uøkologisk reisevirksomhet for friske
pensjonister som stadig skal på "sydenferie".
Jeg har på denne bakgrunn foreslått at pensjonsalderen blir gradert. Som
en norm for friske mennesker i vanlige yrker (jernarbeidere og
skogsarbeidere bør i tide skifte til å bli f.eks. omsorgsarbeidere) har
jeg antydet:
Full arbeidsinnsats til fylte 60 år.
Tre kvart arbeidsinnsats fra 60 til 64 år
Halv arbeidsinnsats fra 65 til 70 år.
Kvart arbeidsinnsats fra 71 til 75 år.
Deretter full pensjon, dersom ikke spesielle hensyn tilsier fortsatt
rett til arbeid.
Ut fra en slik modell vil en person på 65 tilbys halv lønn og halv
arbeidsinnsats (En omsorgsarbeider som i full stilling får ansvar for 20
personer, vil da få ansvar for 10, som vedkommende kan bruke den tid på
som anses som nødvendig for å få gjort jobben.)

Et rekneeksempel: En pensjonist på 65 som i full stilling fikk 20 000 i
måneden, vil i dag med AFP kunne få 2/3 av lønna, eller kr 13 333 i pensjon. Dersom vedkommende er i halv stilling og er halvt pensjonist, vil vedkommende få kr. 10 000 + 6 6666 = 16 666. Det vil si at vedkommende får mer å rutte med. Pensjonskassa får mindre utlegg og vi sparer samfunnet for utlegg til flere nyansettelser, og vi begrenser en innvandring av svensker og polakker, som trenger sine omsorgspleiere sjøl.
Med andre ord en vinn-vinn- vinn- politikk.Se også: http://folk.uio.no/sigurds/