I Tidsskrift for ungdomsforskning har professor i utdanningssosiologi Jon Lauglo skrevet en artikkel basert på et materiale som dekker de ungdommene som i 2004-2005 gikk i første klasse på videregående skole, og dreier seg om karakterene de fikk i tiende trinn i ungdomsskolen. Registerdata er benyttet og dekker minst 57 000 observasjoner.

Et funn er at stefedre og stemødre generelt ikke synes å fungere som en verdifull tilleggsressurs for at barn av særboende foreldre skal klare seg godt på skolen.

For mer informasjon: http://www.ungdomsforskning.no

Oppsummering av forskning om emnet inntil 2001 ble også publisert i Kunnskap om oppvekst (Dolven 2001):

Virker steforeldre positivt for barna?

Ja og nei. Steforeldre kan vanskelig erstatte far eller mor (McLanahan og Teitler 1999), og flere undersøkelser peker i retning av at gjengifte svekker barnets kontakt med den av foreldrene som det ikke bor sammen med. Fra sin studie i Trondheim rapporterer Karin Moxnes:

«Ca. tre fjerdedeler av dem som hadde opplevd en utvidelse i én eller begge kjernene i tokjernefamiliesystemet, fortalte om redusert kontakt og samarbeidsproblemer i en periode.» (Moxnes 1990, s. 269)

Dette nyanseres noe i en amerikansk studie der konklusjonen er at det ikke er nytt ekteskap eller samboerskap som reduserer kontakten med en fraflyttet far. Det er når det eventuelt kommer barn i et nytt forhold at fars kontakt med barn fra tidligere samliv ofte blir redusert (Manning og Smock 1999).

Dette trenger ikke bety at det på lengre sikt er negativt for barnet at far eller mor går inn i et nytt samliv. I mange tilfeller vil et nytt samliv gi en mer tilfredsstillende situasjon for mor og/eller far, og dette kan etter hvert virke positivt for barna. Men endringene krever tid og omtanke, og barna vil oftest oppfatte den nye partneren som en inntrenger, særlig dersom den nye prøver å gå inn i en foreldrerolle. De fleste voksne undervurderer disse problemene, men mange satser meget bevisst på å finne et mønster for å inkludere den nye partneren i husholdet, slik at hun eller han kan aksepteres av barna (Levin 1994, Hetherington 1999).

Ut fra amerikansk materiale er konklusjonen at barnas situasjon gjennomsnittlig ikke forbedres eller forverres når en enslig mor gifter seg:

«While remarriage increases family income, it causes new strain and uncertainties within the family. It leads to greater residential mobility, which often undermines children’s connection to neighbors and friends.» (McLanahan og Sandefur 1994, s. 145)

Det synes å være vesentlig å anerkjenne barnets bånd til den av foreldrene som er flyttet ut av husholdet. Da kan det lettest bygges opp et bra forhold til stefar eller stemor. Særlig ser det ut til at en stefar har gode muligheter til å bygge et visst fellesskap med sønner til ny samboer/ektefelle (Schwartz 1999).

Kommuneforlaget 2001