Innvandrerbefolkningen er etter hvert betydelig i Norge, men de bruker i liten grad stemmeretten.

I Samfunnsspeilet skriver Johannes Bergh, Tor Bjørklund og Vebjørn Aalandslid at blant de drøyt 180 000 stemmeberettigede med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn var vel to tredeler norske statsborgere, mens en tredel var utenlandske statsborgere. Nær 100 000 av de stemmeberettigede hadde sin bakgrunn fra Asia, 40 000 fra Øst-Europa, flest fra Balkan. Ser vi på enkeltland, kom flest fra Pakistan (nesten 10 prosent), fulgt av Vietnam og Bosnia-Hercegovina.

I perioden 1987-1999 var valgdeltakelsen blant ikke-vestlige innvandrere med utenlandsk statsborgerskap i overkant av 30 prosent, for så å falle ned til i underkant av 30 prosent ved de to siste valgene. I 2007 var den på 28 prosent. Blant innvandrere med norsk statsborgerskap deltok ikke uventet en høyere andel, 37 prosent. Denne gruppen har lang botid (minimum sju år), og bytte av statsborgerskap signaliserer et ønske om tilhørighet. Det er således overraskende at ikke flere stemte ved valget.

Sett under ett ble deltakelsen blant ikke-vestlige innvandrere, med og uten norsk statsborgerskap, på 34 prosent, som er hele 28 prosentpoeng lavere enn i den totale befolkningen.

Størstedelen av innvandrerne stemte på de tre partiene på venstresida AP, SV og Rødt, selv om mange av deres verdier passer dårlig med disse partienes valgprogrammer.

Les mer på: http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/