Dag Ellingsen påpeker at barnelivet var farligst på 1950- og 1960-tallet, da mor var mer hjemme enn noen gang senere. Han mener det i denne perioden var mer vanlig at ungene ble sendt ut for å leke på egenhånd, og at mødrene i mindre grad enn nå stod og voktet barna sine da de lekte. Ellingsen forteller til Norgesavisa www.nettby.net at den registrerte utviklingen har skjedd nokså jevnt over hele denne tidsperioden.

Ellingsen karakteriserer barns oppvekstvilkår i dag som ”tryggere, men kanskje kjedeligere”, og påpeker at de synkende og lave barnulykkestallene er et viktig uttrykk for hvordan barn lever sine liv og hvem som er rundt dem. I dag tilbringer de fleste barn under ti år både dagen og kvelden sammen med voksne; først i barnehagen, skolen eller skolefritidsordningen, deretter hjemme med foreldre eller i organiserte fritidsaktiviteter. Mye av leken skjer også med dataspill eller surfing på nettet. Ellingsen synes det er vanskelig å si om utviklingen er et tilbakeskritt for barn, men mener utviklingen med at barn lever tryggere og tryggere, er vanskelig å reversere

Blant barna har gutter i alderen 1-4 år alltid vært mest utsatt for dødsulykker. På begynnelsen av 1950-tallet døde over 55 av 100 000 barn årlig i denne aldersgruppen, nå er det bare seks av 100 000 som lider sammen skjebne. Gutter mellom 5-9, samt jenter under 10 år har hatt tilsvarende utvikling, men ikke så dramatisk.

Ellingsens gjennomgang viser også at forskjellene mellom gutter og jenter nesten er visket ut. Før var gutter under ti år mye mer utsatt for ulykker enn jenter i samme aldersgruppe. Nå er det knapt mulig å finne forskjeller, før barna kommer opp i tenårene. Da er det imidlertid store forskjeller. Blant tenåringer var den årlige gjennomsnittlige dødsraten for ulykker 31 per 100 000 for gutter i alderen 15-19 år, mens tilsvarende tall for jenter var 8 prosent.

Les mer på www.ssb.no