I Statistisk Sentralbyrå sitt tidsskrift Samfunnsspeilet skriver Kristin Henriksen: I den europeiske samfunnsundersøkelsen (ESS) der også Norge var med, ble respondentene i 2006 spurt om å plassere seg på en skala fra 0 til 10 hvor 0 sto for at de ikke var religiøse, mens verdien 10 indikerte at religion var svært viktig. Skalaen i denne undersøkelsen skiller seg dermed litt ut fra skalaen som ble brukt i en norsk undersøkelse blant innvandrere, hvor minste verdi var 1. Nærmere 15 prosent av det norske utvalget i den europeiske undersøkelsen oppga at de ikke var religiøse (verdien 0), og Norge ble rangert blant Europas minst religiøse samfunn med en gjennomsnittskår på 3,8. Tilsvarende skår i Sverige og Danmark var 3,6 og 4,3, mens Kypros og Polen lå øverst med henholdsvis 7,0 og 6,6 i gjennomsnittskår.

En gjennomsnittskår for de ti ikke-vestlige innvandrergruppene var i den norske undersøkelsen på 6,9 på skalaen. Dette viser at religion i gjennomsnitt er viktigere i livet til ikke-vestlige innvandrere enn blant befolkningen generelt.

Forskjellene er imidlertid store: Iranere er mest sekulære; hele 40 prosent sier at religion ikke har noen betydning for dem. Blant chilenere og innvandrere fra Bosnia-Hercegovina sier omkring 25 prosent det samme, mens i underkant av 20 prosent av innvandrerne fra Serbia og Montenegro sier at religionen ikke har noen betydning i livet deres. Somaliere representerer den andre ytterlighet, med ni av ti som mener at religionen er svært viktig. Blant pakistanere oppgir 65 prosent at religionen er svært viktig, mens andelen som svarer «svært viktig» blant tyrkere og srilankere, er i underkant av 50 prosent.

Les mer på: http://www.ssb.no/samfunnsspeilet