I en artikkel i Samfunnsspeilet nr. 1 2009 skriver Ivar A. Åsland Lima og Britt Slagsvold blant annet at utgangspunktet for statsministerens nyttårstale i 1995 var frykten for et kaldere samfunn med isolerte familier og enkeltindivider. Det er også et klassisk tema innenfor samfunnsforskningen. Der det er liten sosial kontroll, er det mange som føler seg utrygge.

I nyttårstalen etterlyste daværende statsminister Gro Harlem Brundtland «nabokjerringa», et symbol på et trygt nabolag der folk bryr seg om hverandre. Intervjuundersøkelser viser nå at flere opplever samhørighet og tillit i nabolag på bygda enn i byene. Mange stoler også på at naboene vil gripe inn hvis de ser ungdommer begå hærverk eller ruse seg. At man opplever slik sosial kontroll, er viktig for å føle seg trygg.

Nabolaget er likevel ikke like viktig som før for sosialt kontakt og tilhørighet. Folk er mobile og velger selv hvem de vil omgås, og da velger de i stor grad folk i samme livssituasjon uavhengig av hvor de bor (Villa 1999). Den viktigste formen for sosial kontakt utenfor familien blir dermed, spesielt i urbane strøk, mellom venner og ikke mellom naboer. Men nabolaget kan for noen fortsatt være en sentral kilde til fellesskap og vennskap, særlig hvis det er et oversiktlig nabolag med mange familier i samme livsfase.

Selv om nabolagets viktigste funksjon i dag ikke er sosialt fellesskap, kan det ivareta felles interesser. Uformell sosial kontroll kan være en vesentlig side ved nabolag, og være avgjørende for om man føler seg trygg når man selv eller ens barn oppholder seg der. Nabolaget kan også gi rammer for å ivareta felles interesser, for eksempel gjennom velforeninger, dugnader eller samarbeid om å følge barn til skolen.

En viktig side ved nabolag er bofasthet. Mye flytting svekker det sosiale samholdet i nabolaget (Rasch og Sørensen 1984).

Nordmenn flest er ganske bofaste, men i mindre grad i byene enn på mindre steder (figur 1). I de minste kommunene i LOGGs utvalg har et flertall, syv av ti, bodd i den samme bydelen eller strøket i mer enn 19 år, mot omtrent fire av ti i byene. Dessuten ser vi at det er dobbelt så mange i storbyene som i de minste kommunene som flyttet til bydelen for bare under tre år siden.

Både på grunn av at områder med blokker og bygårder er uoversiktlige, og på grunn av at folk i slike områ der er noe mindre bofaste, er det grunn til å forvente mindre tillit og sosial samhørighet i nabolag i byene sammenlignet med nabolag i tettsteder og på bygda. Men hvor stor er egentlig forskjellen mellom by og bygd?

Les mer på: www.ssb.no