Lovund er en av flere øyer i Lurøy kommune ved Helgelandskysten
i Nordland fylke. Nærmeste større tettsted er Sandnessjøen.
Lurøy kommune som helhet har opplevd befolkningsnedgang de
siste tiårene, i likhet med andre kommuner i Ytre Helgeland. Mens
befolkningen 1. januar 1990 var på 2265 var den redusert til 1970
personer per 1. januar 2007. Befolkningen ser ut til å fortsette å
synke.
I Lovund har derimot befolkningstallet økt fra 317 i 2000 til 383 i 2007.
Befolkningstallet var helt nede i 220-230 mennesker på slutten av 1970-tallet.
Det som har skjedd er at det er utviklet et sterkt næringsmiljø innen lakseoppdrett ved siden av noe reiseliv og andre næringer.
I rapporten trekker forskerne fram tre forhold de
anser som de viktigste for en vellykket utvikling: 1) Gründere, 2) Fruktbare relasjoner og 3)
Tette koplinger mellom steds- og næringsutvikling.
Gründere og ildsjeler kan sees på som en nødvendig, men ikke
tilstrekkelig betingelse for å få til en positiv utvikling. Det er bl.a.
viktig at ildsjeler får tilstrekkelig handlingsrom til å operere og
”gløde” i. Er ikke det til stede kan deres engasjement strupes fordi
handlingsrommet blir for snevert. Poenget er at forklaringen med
gründere ikke er kontekstløs. Dette fører oss inn i vår neste
forklaring, nemlig betydningen av nettverk og fruktbare relasjoner
internt og eksternt.
Det er også verdt å nevne de gode relasjonene gründerne på
Lovund har hatt med sentrale aktører utenfor lokalsamfunnet, som
har vært viktige støttespillere for Lovundmiljøet. Det gjelder særlig
offentlige aktører som fylkeskommunen og Innovasjon Norge,
samt Helgeland sparebank og Nordlandsbanken. Disse aktørene
har vært viktige knyttet til å stille opp med risikokapital i kritiske
faser. Mens fylkeskommunen og Distriktenes Utbyggingsfond (i
dag Innovasjon Norge) var særlig viktig i lakseoppdrettshistoriens
startfase på 1970-tallet, ble bankene en stadig viktigere aktør for
bedriftene utover på 1980- og 1990-tallet.
Profesjonaliseringen av Nova Sea knyttet til at eksterne eiere kom inn i bildet, først Hydro Seafood og senere Marine Harvest, har også bidratt til å tilføre oppdrettsmiljøet på
Lovund viktig kompetanse innenfor marinbiologi og fiskehelse.
Samtidig har det på Lovund vært en felles satsing på å utvikle stedet sammen med næringslivet.
Informant og oppdrettsgründer Hans Petter Meland har brukt begrepet kollektiv bevissthet om dette, som han mener er en viktig forklaring på hvorfor en har lykkes på Lovund. Dette har også med bygging av stedets omdømme å gjøre.
Med slik bevissthet har bedriftene bidratt i utviklingen av stedssamfunnet. For det første har det funnet sted en målbevisst rekruttering av mennesker som bedriftene tror kan trives på et så lite sted som Lovund. Dette er et viktig kriterium sammen med de rent faglige
kvalifikasjonene. For det andre har bedriftene også forsøkt å gjøre
en innsats for å finne et tilbud til ektefeller og samboere, da dette
blir ansett som viktig for at familiefolk skal bli boende på øya på
sikt. Videre legges det vekt på de trygge oppvekstvilkårene for
barna, samt veldig korte reiseavstander mellom barnehage, skole
og arbeid. For det tredje har bedriftene bidratt til bygging av
fellesfunksjoner som svømmebasseng og lignende (se kapittel 5.2)
og gir tilbud om gratis massasje, kino og forskjellig treningstilbud
til sine ansatte.
Les mer på
www.nibr.no
om rapporten:
Knut Bjørn Stokke, Frants Gundersen,
Kjetil Sørlie og Erling Vindenes:
Steds- og
næringsutvikling
på Lovund
- fra krise til suksess
|