Levealderen har økt med fire-fem år på tjue år, nettby.net

søndag, 20.05.2012

Søk i Norgesavisa

14.02.2008 - 10:23

Levealderen har økt med fire-fem år på tjue år

Statistisk Sentralbyrå forteller om befolkningsutviklingen i Norge på http://www.ssb.no/befolkning/ følgende

I 1665 bodde det 440 000 personer i Norge. I 1822 passerte folketallet én million, i 1890 ble den andre millionen nådd, i 1942 den tredje og i 1975 den fjerde. I dag bor det vel 4,7 millioner i Norge.

Fødslene i 2006 tilsvarer at hver kvinne i gjennomsnitt føder 1,9 barn i løpet av livet, det høyeste tallet siden 1991. Fruktbarheten er i toppskiktet i Europa, og det er bare albanske, tyrkiske, islandske, franske og irske kvinner som føder flere enn de norske. Gjennomsnittsalderen for de som ble mødre for første gang øker stadig, og i 2006 var den 28 år.

Levealderen har endret seg gradvis, og nordmenn lever i dag lenger enn noen sinne. I 2006 kunne nyfødte jenter forvente å leve i nesten 83 år og nyfødte gutter vel 78 år. For tjue år siden, var de tilsvarende tallene 79 og 73 år.

Etter andre verdenskrig har tendensen i Norge vært at stadig flere flytter fra utkantene til de større byene enn motsatt vei. I 2006 byttet nesten 4,3 prosent av befolkningen i Norge bostedskommune, og kvinner i alderen 20-24 år flyttet hyppigst. De fleste flyttinger er likevel innenfor kommuner. Høyest andel av befolkningen flyttet innenfor Oslo, hvor 14 prosent av innbyggerne registrerte flytting i 2006.

Innvandrerbefolkningen i Norge utgjør 8,9 prosent av folkemengden, i alt 415 000 personer, og består av personer med bakgrunn fra over 200 forskjellige land. Det bor innvandrere i alle landets kommuner. Oslo har den største andelen, med 130 700, 24 prosent av befolkningen.

Helge Brunborg og Inger Texmoen fra Statistisk Sentralbyrå skrev i Økonomiske Analyser Nr. 4. 2003:

Statistisk sentralbyrås framskrivinger viser at i løpet av de neste åtte årene kan folketallet komme til å

synke i mer enn to av fem norske kommuner, selv om landets samlede folketall er ventet å stige med et par hundre tusen. Befolkningsveksten i kommunene påvirkes mest av flyttemønsteret innenlands, mens folketalle ti landet som helhet avhenger av innvandringsoverskudd, fruktbarhet og dødelighet. Det er spesielt kommuner i de nordligste fylkene og det indre Østlandet som vil kunne få lavere folketall. Utkantkommunene har stort sett den eldste befolkningen i dag, men vil få den minste veksten i antall eldre de nærmeste årene. Befolkningen vil bli stadig mer sentralisert, selv uten flyttinger.

Mange eldre

Brunborg og Texmoen forteller også at nasjonalt har både antall og andel eldre økt svært raskt de siste tiårene, både som resultat av utviklingen i levealderen og fordi størrelsen på fødselskullene økte rundt det forrige århundreskiftet.

Fordi det kom en bratt nedgang i fødselskullene fra slutten av 1920-årene, med svært lave fødselskull utover1930-tallet, vil antall personer i gruppen 80 år og over vokse langsommere de neste tiårene enn i de foregående.

Spesielt vil vi få en utflating fra rundt 2010 og noen år framover. Deretter vil det bli en svært sterk vekst.

Hvor rask denne veksten vil bli, er først og fremst avhengig av hvordan utviklingen i levealderen blir på

så lang sikt. For perioden etter 2020 vil anslaget for den eldste gruppen påvirkes noe av hvilket innvandringsnivå

som forutsettes. Imidlertid viser alle framskrivingsalternativer at den langsiktige veksten i den

eldre del av befolkningen vil gi betydelige utfordringer både når det gjelder trygdefinansiering og omsorgsbehov.

Allerede i dag er mange kommuner ille ute: I de mest forgubbede kommunene er andelen over 80 år mange ganger så stor som i de «yngste» kommunene. Den varierer fra 12,5 prosent i kystkommunen Bjarkøy i Troms til 1,6 prosent i Klæbu, som er nabokommune til Trondheim.

Folketallet vil gå ned i de fleste kommunene i Troms

I en utredning om kommunestrukturen i Troms refererte Barlindhaug og Asplan følgende om en del kommuner i Troms:

Tabell 2 : Befolkningsprognoser på kommunenivå. Kilde:SSB, alternativ MMMM

2005 2020 Endring %vis endring

Harstad 23 298 24 100 802 3 %

Tromsø 62 405 69 793 7 388 12 %

Kvæfjord 3 094 2 962 -132 -4 %

Skånland 2 981 2 783 -198 -7 %

Bjarkøy 531 432 -99 -19 %

Ibestad 1 624 1 280 -344 -21 %

Gratangen 1 307 1 278 -29 -2 %

Lavangen 1 053 1 033 -20 -2 %