I en artikkel i Samfunnsspeilet, som utgis av Statistisk sentralbyrå, skriver Tor Morten Normann om familiestruktur og vennskap, og opplyser blant annet om at det er få som er uten en fortrolig venn. De som bor alene er imidlertid oftere utsatt for dette enn andre..

Andelen aleneboende har økt betydelig fra 1980, da de utgjorde 12 prosent. I dag bor en av fire nordmenn over 16 år alene. Dette skyldes i stor grad at unge utsetter etableringen av familie, samtidig som de flytter tidligere ut fra foreldrehjemmet. Økningen i samlivsbrudd bidrar også til at andelen aleneboende øker (Andersen 2006). Det har tidligere blitt påvist at aleneboende har økt sin sosiale kontakt de siste 20 årene (Rønning 2006). Dette kan motvirke at en økning i andelen aleneboende også fører med seg mindre sosial kontakt og fellesskap.

Når vi snakker om aleneboende, må vi imidlertid huske at det er en uensartet gruppe, skriver Normann. Kvinner og menn er aleneboende i omtrent samme grad. Men ser vi i tillegg på alder, finner vi at over halvparten av alle kvinner over 66 år er aleneboende, og tilsvarende andel blant menn er knappe en av fire. Blant menn finner vi også en relativt høy andel aleneboende i aldersgruppen 25-44 år (28 prosent).

Går vi tilbake og ser på levekårsdata fra 2005 om hvem som mangler en fortrolig venn, er den generelle tendensen at andelen uten fortrolig venn øker med alder, og aleneboende er mest utsatt. Vi finner dessuten en viss positiv sammenheng mellom det å ha en fortrolig venn og utdanningsnivå. Ellers er sosialhjelpsmottakere en utsatt gruppe, 7 prosent av dem mangler en fortrolig venn. Også personer utenfor utdanning og arbeidsliv er noe mer utsatt enn andre (4 prosent), skriver Tor Morten Normann.

Les mer på: www.ssb.no/samfunnsspeilet