Frode Berglund, Øyvin Kleven og Tor Morten Normann har i siste nummer av Samfunnsspeilet en artikkel der de viser at de eldre er mer politisk aktive enn vi tidligere har regnet med.

Forskerne skriver at det har vært en utbredt oppfatning at pensjonisttilværelsen medfører tilbaketrekning og minsket interesse for det offentlige liv; at man trekker seg tilbake og konsentrerer seg mest om den private sfære. Dette har blitt brukt som forklaring på at valgdeltakelsen synker når velgerne blir gamle. En annen viktig forklaring på synkende deltakelse har vært skrantende helse.

En alternativ tolkning av alder er at den gjenspeiler generasjonstilhørighet, skriver Berglund, Kleven og Normann. Alder oppfattes som uttrykk for hva man opplevde i en bestemt periode av livet. Oppvekstvilkårene til en generasjon kan for eksempel påvirke hvordan generasjonen forholder seg til samfunnet senere. Eldre generasjoner vokste opp i en tid da stemmeretten ikke var en selvfølge, og det var ikke så lenge siden allmenn stemmerett hadde blitt innført. Denne erfaringen kan ha bidratt til at mange eldre fremdeles oppfatter stemmegivning som en viktig handling.

De nye tallene som forskerne nå legger fram viser at det er først etter at velgerne runder at 80 år, at reell nedgang registreres. Deltakelsen synker da 5 prosentpoeng blant menn i aldergruppen 80-84, men ligger fremdeles tett opp mot 80 prosent. Blant kvinner faller deltagelsen mer og lander på 73 prosent. Men også det må sies å være høyt, og fremdeles godt over nivået blant de yngste.

Utviklingen etter fylte 85 er nokså dramatisk blant kvinnene. Deltakelsen synker med 20 prosentpoeng, og bare annenhver kvinne i denne aldersgruppen avleverte stemmeseddel i 2005. Blant menn var nedgangen mer moderat. Over 70 prosent av menn som var 85 år eller eldre, stemte i 2005, og det er fremdeles høyere enn for gruppen som er under 30 år.

Les mer på http://www.ssb.no/ssp/index.html