Store prosjekter på tvers av overordnede planer ”pyntes” ofte med tilleggskvaliteter politikerne vanskelig kan si nei til. Stadig oftere ser det ut som om ”noen har snakket sammen” før planprosessen i det hele tatt er kommet i gang. Byen tilføres kvaliteter som ellers kanskje ikke vil bli realisert. Samtidig kan slike avtaler medføre at bystyret kun blir et sandpåstrøingsorgan. Kan utbyggerne forhandle med politikerne i forkant av planprosessene? Hvem kan de egentlig forhandle med? Er det mulig å forhandle med politikerne? Er politikerne mottakelige for forslag som gir etterspurte og ønskede tilbud? Hva betyr forhandlingsplanleggingen for prinsippene i plan- og bygningsloven? Følges intensjonene om åpenhet og dialog med grasrota opp?

Merete Agerbak-Jensen, byråd for byutvikling i Oslo, mente at politikerne ikke er mottakelige for lokkemat på tvers av vedtatte planer - i motsetning til USA hvor investeringer i fellesanlegg fra det offentliges side er helt fraværende, og man er avhengig av at private sponser fellesgodene i byrommet. Jon Simenstad, ekspansjonssjef IKEA, skrøt av både Furuset Idrettsforening og Oslo Idrettskrets for samarbeidsvilje og evne til å medvirke til en god løsning for alle parter.

Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved NIBR, viste til foreløpige resultater fra et forskningsprosjekt: "Styringsformer i byutvikling: fra deltagelse som aktivum i government til deltagelse som strategi i governance". Prosjektet undersøker rollene de forskjellige aktørene i sivilsamfunnet spiller i kommunal planlegging, og på grunnlag av det stilte Sandkjær Hanssen spørsmål om lokalbefolkningens innflytelse. Her er noen av hennes synspunkter:

Få muligheter til deltakelse

Lokalbefolkningens deltakelse kommer nokså langt ute i planprosessen. Den får ofte preg av protest. I en spørreundersøkelse innenfor forskningsprosjektet tilkjennegir nesten 80 prosent av ansatte i planadministrasjonen og lokalpolitikere at medvirkning fra lokalsamfunnet er et viktig element i en demokratisk planleggingsprosess. Bare en tredjedel av utbyggerne sier det samme.

Demokratisk problem
Forskerne er overrasket over at lokalsamfunnene i større grad har kontakt med politikere enn med kommunale planleggere. Mens kontakten mellom planleggerne og utbyggerne skjer i faste former, ofte i lukkede rom. Sandkjær Hanssen mener denne praksisen bryter med intensjonen i loven om åpenhet i forvaltningen og hos beslutningstakere. Politikerne som har deltatt i undersøkelsen, forteller at de får mange tilbakemeldinger fra lokalsamfunnet, men at kontakten har begrenset utslag i og med at de ikke kommer inn i planprosessen før vedtakene skal fattes, sier Sandkjær Hanssen. Forskeren etterlyser formelle arenaer der lokalsamfunnsaktører og politikere kan møte de andre aktørene i den tidlige fasen av planprosessen.
Politikernes rolle
Ifølge de foreløpige resultatene fra forskningsprosjektet ser kommunale planleggere det som uryddig om lokalpolitikere har utstrakt kontakt med utbyggere i forkant av planvedtak. Politikernes rolle er blitt degradert til vedtaksfattere. Når de får saken på bordet, har mange politikere inntrykk av at premissene er lagt, og at det er vanskelig for dem å gjøre endringer. Utbyggingsavtaler mellom planadministrasjon og utbygger opplever lokalpolitikerne som særlig bindende. Over halvparten av politikerne i undersøkelsen sier at de føler seg bundet av forhandlinger om utbyggingsavtaler mellom utbygger og planadministrasjon. Disse forhandlingene skjer i utformingsfasen, hvor politikere, berørte parter og lokalsamfunn ikke har adgang.

Forskningsrådet omtaler prosjektet her: http://www.forskningsradet.no:80/servlet/Satellite?c=Nyhet&pagename=demosreg%2FHovedsidemal&cid=1236685204382&p=1224698086071