Gjennom flere hundre år har det vært ført en kamp for å sikre barn skolegang. I denne kampen har vi glemt at noe av hensikten med skolegangen var å forberede elevene til et framtidig arbeidsliv

Både i vårt eget land og i vår politikk overfor utviklingsland har vi vært for enøyde i vår kamp for skolegang. I vårt eget land er dette noe av forklaringen på at så mange unge voksne nå registreres blant de uføretrygdede. De klarte aldri overgangen fra en uansvarlig elevsituasjon til en situasjon der det stilles krav til produksjon – men hvor du til gjengjeld kan få del i et viktig fellesskap.

Fra småbarnalder er noe av den største gleden å lære seg å mestre oppgaver og når skolebarn utfører oppgaver som alternativt kunne vært løst av voksne, gir det en ekstra tilfredsstillelse å få betalt for det. Mange av oss har minner fra barneskolen om slitsomt, men greitt arbeid med å pelle poteter eller luke. I ungdomsskolen gir nå Kunnskapsløftets system med Programfag til valg en bra ramme for å velge arbeid som en alternativ erfaring og i videregående skole er Prosjekt til fordypning en fin mulighet til å få erfaring med lønnet arbeid. Det er imidlertid en stor fare for at mange skoler finner det for arbeidskrevende å skaffe de unge plass i bedrift og mange bedrifter nytter på sin side ikke sjansen til å lære de unge å arbeide.

Det er et faktum at i Europa er ungdomsledigheten halvparten så stor i land med en lærlingmodell etter sveitsisk mønster (kombinasjon av arbeid og skole), som i land uten lærlingordning.

I norsk bistandspolitikk har all bistand til opplæring rettet seg mot skoleopplæring og alle forslag om å stimulere tilpassede lærlingordninger i samarbeidslandene har blitt avvist av NORAD.

I Norge har det vært stor oppmerksomhet om at norske elevers testresultater er midt på treet i europeisk sammenheng, men ingen blest om at vi i Norge har klart å bygge opp igjen lærlingordningen fra å omfatte sju prosent av ungdomskullet til å omfatte 25 prosent av hvert kull. Ingen andre europeiske land har klart slik gjenoppbygging, men nå har fylkeskommunenes utdanningsdirektører fått lov til å stoppe fagopplæringssjefenes kollegium med faglige møter om videreutvikling av denne ikke-skolske utdanningskulturen.

Det blir intet drømmesamfunn dersom skolsk tenkning får dominere så sterkt at mange jenter og gutter ikke får erfaring med lønnet arbeid før de er 20 – 25 år.

Arne S. Dolven

Les mer om temaet på www.fagopplaering.net