|
I Jens Stoltenbergs tale på AUF’s sommerleir på Utøya pekte han på forsøksordningen med praksisbrev som ett av fem viktige tiltak for å få flere til å fullføre et utdanningsløp. Foto: Bjørn Sigurdsøn
Til deltakerne på sommerleiren fortalte statsminister Jens Stoltenberg at det er startet en prøveordning med praksisbrev i tre fylker (Oslo, Rogaland og Vestfold), som er kortere løp som eventuelt kan kunne inngå i et fagbrev seinere. Hensikten er å sørge for at skoletrøtte elever fortsetter med opplæring, og dermed redusere frafallet.
Det er viktig med fleksibelt utdanningssystem som også klarer å fange opp de som ikke følger den tradisjonelle skolegangen, sa Stoltenberg. Også disse ungdommene har ressurser og kompetanser samfunnet trenger. Praksisbrev formaliserer disse ressursene, og vil forhåpentligvis hindre frafall.
Fra høsten vil forsøket utvides fra dagens tre fylkeskommuner, til å bli åpent for alle, sa statsministeren.
Statsministerens avsnitt om kvalitet i skolen lød i sin helhet slik:
”Men vi som er den offentlige fellesskolens fremste forsvarere, må også hver eneste dag gjøre det vi kan for å forbedre den.
I nyttårstalen min varslet jeg at vi i løpet av våren skulle ha møter med skolens folk for å diskutere hva som må gjøres for å heve kvaliteten i skolen.
Tilbakemeldingene vi har fått fra elever, lærere, skoleeiere og forskere har vært at vi ikke nå trenger nye store reformer, men at vi må justere og sette inn innsatsen der det er behov for det.
Det er viktig å ta vare på det vi gjør bra i norsk skole, samtidig som vi forbedrer oss der vi ser at vi ikke er gode nok. Før sommeren la regjeringen fram en stortingsmelding om kvalitet i skolen, der vi presenterte en rekke viktige tiltak for økt kvalitet og mer læring.
Det handler blant annet om bedre system for kartlegging av ferdigheter og måling av resultater, etter og videreutdanning for lærere, egen rektorutdanning og mer tid til læring i skolen. Men i dag skal jeg spesielt snakke om det som er en svært alvorlig utfordring for oss, det at altfor mange ungdommer ikke kommer igjennom videregående opplæring.
1 av 3 elever i videregående opplæring har ikke fullført etter fem år. Dette er et fundamentalt brudd med ideen om lik rett til utdanning, og fratar mange ungdom muligheten til å lykkes.
Frafallet har mange og sammensatte årsaker, derfor må vi også møte dette bredt:
Jeg skal nevne fem viktige tiltak:
1) For det første må vi starte innsatsen tidlig
Mange av de som ikke fullfører videregående opplæring, gikk ut fra grunnskolen uten å ha fått godt nok grunnlag for videre læring.
Derfor må vi lykkes med å gi elevene bedre ferdigheter tidlig i opplæringen.
Forskere har fortalt meg at i Norge er det en ”vente og se” holdning når elever sliter på skolen. Først i ungdomsskolen får de hjelp med spesialundervisning, og da er det altfor seint.
Det er helt grunnleggende å kunne lese og regne. Og innsatsen må settes i gang tidlig.
Vi foreslår derfor en skolemilliard fra 2010 som skal gå til ekstra lærerressurser på de laveste trinnene i lesing og regning.
2) For det andre må vi må også sette i gang tiltak mot elever som allerede starter i videregående opplæring med for dårlig grunnlag.
For å kunne følge opp elever som trenger ekstra hjelp, vil vi innføre obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og regning i første klasse i videregående skole.
Dette vil gi skolene mulighet til å fange opp elever med særskilte utfordringer tidlig, og forebygge at de avbryter på grunn av at de har får dårlige kunnskaper.
3) For det tredje må vi styrke rådgivningstjenesten og gi elevene bedre grunnlag for å velge utdanning
Svært mange elever sier de slutter fordi de valgte feil og ble umotiverte.
Derfor arbeider vi med å styrke rådgivningstjenesten, blant annet skal rådgivningstjenesten deles i en sosialpedagogisk rådgivning og en yrkes- og utdanningsrådgivning.
Frafallet er større blant minoritetsungdom.
Ikke fordi de er minoritetsungdom, men fordi foreldrene deres gjennomsnittlig har lavere utdanning og elevene gjennomsnittlig har lavere karakterer fra grunnskolen.
2. juni i år startet 30 minoritetsrådgivere ved videregående skoler med mange minoritetselever. De skal arbeide både med frafall og forebyggende i forhold til tvangsekteskap.
Regjeringen har også fastsatt ny læreplan i faget Utdanningsvalg som gjelder fra høsten av. Faget skal gi ungdomsskoleelever bedre grunnlag for videre valg av utdanning.
4) For det fjerde må vi skaffe nok læreplasser
Svært mange slutter mellom andre og tredje år, blant annet fordi de ikke får læreplass.
Det blir stadig flere læreplasser, men fortsatt er behovet større enn tilbudet.
Vi må derfor fortsette innsatsen for flere læreplasser og sikre at de som ikke får læreplass får et reelt og godt tilbud om opplæring på skolen.
5) For det femte må vi gi flere et praksisorientert tilbud
Mange har etterlyst et kortere, mer praksisrettet løp, som ungdom kan søke på.
For å gi et mer praksisorientert tilbud i videregående opplæring, er det startet opp en prøveordning med praksisbrev i tre fylker (Oslo, Rogaland og Vestfold), som er kortere løp som eventuelt kan kunne inngå i et fagbrev seinere.
Hensikten er å sørge for at skoletrøtte elever fortsetter med opplæring, og dermed redusere frafallet.
Det er viktig med fleksibelt utdanningssystem som også klarer å fange opp de som ikke følger den tradisjonelle skolegangen. Også disse ungdommene har ressurser og kompetanser samfunnet trenger. Praksisbrev formaliserer disse ressursene, og vil forhåpentligvis hindre frafall.
Fra høsten vil forsøket utvides fra dagens tre fylkeskommuner, til å bli åpent for alle.
Vi vil evaluere hvordan dette går, og vurdere å gjøre ordningen permanent.”
Les gjerne stortingsmeldingen: ”Kvalitet i skolen” på: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-31-2007-2008-.html?id=516853
|
