|
Liv Marit Meyer Petersen kan fortelle om en fin utvikling i Vestfold og det er positive signaler fra andre deler av landet også
Formidlingsansvarlig i fagopplæringsseksjonen i Vestfold fylkeskommune, Liv Marit Meyer Petersen, forteller til Nettavisa for fagopplæring at det i år er målet å tegne 10 kontrakter innen rammen av praksisbrevordningen. I fjor var tallet 6.
I Vestfold er det lagt opp slik at de nye praksisbrevkandidatene ikke har noen teoriopplæring det første halvåret, men i resten av det to åra som ordningen varer, har de en avtalt undervisning på lærlingskolen.
De fire som for to år siden begynte på ordningen i Vestfold har nå skrevet lærekontrakt med sikte på fagbrev, slik det hele tida har vært meningen. De søkerne som ikke kan tenke seg noe teori, og som ikke har mål om fagbrev veileder vi over til lærekandidatordningen, sier Liv Marit Meyer Petersen. Vi synes det er fint at vi nå har en slik ”verktøykasse” innen fagopplæring. Vi tror at vi med det kan få flere inn på riktig løp tidligere, og dermed forhindre frafall.
I ungdomsskolene i Vestfold er ordningen nå i ferd med å bli en del kjent, og det er morsomt å se en så positiv utvikling, avslutter hun.
Statsråd Øystein Djupedal sa om praksisbrevordningen i Stortingen i juni 2007: ”Det er altså et formalisert toårig løp. Man går rett fra ungdomsskolen over i et løp med utgangspunkt i praksisbasert utdanning, men hvor man senere eventuelt kan ta teori. Vi er interessert i å se om det finnes et arbeidsliv der ute som ønsker kandidater som har gjennomført dette. Det betyr at vi ikke kan starte dette i full skala før vi i samarbeid med arbeidslivets parter har sikret at dette har en kvalitet som gjør at det er bra.
La meg understreke at vi ønsker at de fleste skal fases inn i et lærlingløp, altså et fireårig løp med to år på skole og to år i lære, fordi vi har tro på at teori også er viktig. Men for noens vedkommende kan et sånt praksisbasert toårig løp være svaret, og tre fylker vil være i gang fra høsten av innenfor noen fag. Så får vi se om det er en suksess. I så fall vil vi utvide dette og komme tilbake med en mer utvidet ordning. Men la meg understreke: Vi må passe på at vi ikke leder ungdommene våre inn i blindgater. Det må finnes et arbeidsliv som etterspør dem som har gått på praksisbrev, slik at de får en fullverdig jobb etterpå, og slik at dette ikke bare blir en blindgate. Det er det mange som advarer mot. Derfor er det nødvendig å gå forsiktig fram, høste erfaring og få visshet om at det vi gjør, er riktig for å hjelpe ungdommene våre.”
I slutten av 2009 rapporterte NIFU STEP om en survey til alle landets fylkeskommuner som viste at det i skoleåret 2008-2009 var praksisbrevkandidater (77) i fire fylkeskommuner. Disse fordeler seg på seks utdanningsprogrammer og 14 ulike fag. 81 prosent av praksisbrevkandidatene er gutter, og den kjønnsmessige fordelingen følger tradisjonelle mønstre.
Praksisbrevet er blitt mer teoretisk enn de fleste hadde tenkt seg i utgangspunktet. Det er blant annet et krav om full måloppnåelse med karaktervurdering i fellesfagene norsk, matematikk og samfunnsfag, med muligheter for å bli trukket ut til sentralt gitt eksamen.
NIFU STEP mente at det er et spørsmål om fellesfagkravene kan gjøre det vanskelig for en del ungdommer å klare praksisbrevet. Myndighetene satser på at disse utfordringene skal kunne overkommes ved en sterk yrkesretting av fellesfagene.
|
