|
Håkon Høst kan fortelle om både positive bedrifter og ungdom som ser nye muligheter
Som et tiltak for å redusere bortvalg/frafall i videregående opplæring har Kunnskapsdepartementet fra og med skoleåret 2007-2008 innført et forsøk med praksisbrev i tre lærefag i tre fylkeskommuner. Fra skoleåret 2008-2009 ble antall læreplaner utvidet til 16 og det ble åpnet opp for fri benyttelse av disse forsøkslæreplanene i alle fylkene. Forsøksprosjektet tilrettelegger videregående opplæring med vekt på praktisk opplæring de første årene og gir en mulighet til å avlegge en praksisbrevprøve etter to års opplæring. Kandidatene kan avslutte med dette, men målet er at de skal fortsette videre til fullt fagbrev.
NIFU STEP har fått i oppdrag å evaluere forsøket i skoleårene 2008-2009 og 2009-2010. Evalueringen er nå forlenget til 2011 slik at man kan få med seg hvor ungdommene går etter praksisbrevperioden. De tre forsøksfylkene er Oslo, Vestfold og Rogaland. Den første delrapporten foreligger nå med tittelen ”Evaluering av forsøk med praksisbrev” Forfattere er Eifred Markussen, Håkon Høst, Miriam Evensen og Tine S.Prøitz
Håkon Høst sier til Nettavisa for fagopplæring at han vurderer erfaringene som forskergruppen har fått til nå og som presenteres i den første delrapporten som veldig spennende. Han peker spesielt på tre forhold:
For det første er det interessant at bedriftene vil ta imot praksisbrevlærlingene
For det andre trives de unge meget godt – de opplever en ny start
For det tredje opplever de unge ikke praksisbrevordningen som en blindvei – de aller fleste har som mål å klare fullt fagbrev.
I rapporten skriver forskerne at både ungdommene som er med i praksisbrevforsøket, lærerne og instruktørene i bedriftene oppsummerer foreløpig ordningen som svært vellykket. Forskerne understreker imidlertid at vi fortsatt er tidlig i evalueringen, og man bør derfor utvise forsiktighet med hensyn til å trekke for bastante konklusjoner.
Da praksisbrevordningen ble satt i verk skjedde det etter hvert en justering. Mens myndighetene ved forsøksprosjektets oppstart la vekt på at dette skulle være en videreutvikling av lærekandidatordningen, men lagt opp på en slik på måte at kandidatene enklest mulig skulle kunne fortsette til full kompetanse innen ordinær tid, dvs. fire år, vektlegges målet om at fleste mulig går videre stadig sterkere utover i perioden. Denne utviklingen skjer ikke minst som følge av henvisninger til erfaringer med prosjektet i de ulike fylkeskommunene. Fylkene og de faglige rådene viser til at vektleggingen av muligheten for å gå videre til fullt fagbrev er det som gir ordningen legitimitet blant foreldre, samt at det virker mindre stigmatiserende i forhold til de som deltar i forsøket. I pakt med dette blir målgruppen i stadig større grad knyttet til de man antar har kapasitet, men i dag ikke yter. Samtidig er det i arbeidsgruppen oppslutning om at praksisbrevet må være mer enn en videreutvikling av lærekandidatordningen. Den siste bør fortsatt bestå for de med aller største læringsproblemene.
Les mer:
www.nifustep.no
|
