|
Agneta Knutas og Trond Solhaug (bildet) kan ikke påvise at et år på folkehøgskole styrker gjennomføringen av videre utdanningsløp, men deres forskning bekrefter at dannelse i form av demokratisk deltagelse og sosialt engasjement er et klart utbytte. Solhaug ber også om prosjektmidler til å studere hvilken rolle folkehøgskolene kan ha i arbeidet med å øke andelen av de unge som gjennomfører et utdanningsløp og kommer i arbeid.
Agneta Knutas ga stikkordene ”ansvar” og ”fellesskap” til Norgesavisa, ved overleveringen av forskningsrapporten om folkehøgskolen til kunnskapsminister Kristin Halvorsen i dag.
Knutas, som har en doktorgrad i pedagogikk, har laget rapporten sammen med professor Trond Solhaug ved NTNU. De har satt sitatet
”Som en sang i sinnet – som et eneste sollyst minne”
som en tittel på rapport, mens undertittelen er det mer nøkterne: Elevers utbytte av folkehøgskolen.
Forskerne skriver også at personlig modning, utvikling av selvverd og mestringsforventning, sosial læring og forberedelse til utdanning er det viktigste utbyttet av et år i folkehøgskolen.
Solhaug pekte ved overleveringen på at det nå er så mye som 10,8 prosent av hvert årskull som går på folkehøgskolen. Likevel er det gjort lite forskning på feltet i Norge. Han er ikke i tvil om at skoleåret har stor betydning for den enkelte og det norske samfunnet. Kanskje dette skoleslaget er noe av det viktigste som Norge og Norden har å bidra med internasjonalt når det gjelder utdanning.
.
Solhaug foreslo for kunnskapsminister Halvorsen at det settes av prosjektmidler til å studere hvilken rolle folkehøgskolene kan ha i arbeidet med å øke andelen av de unge som gjennomfører et utdanningsløp og kommer i arbeid.
|
