|
Sosiologen Ole Johnny Olsen hevder i et notat at det
skolepolitiske hegemoni i norsk utdanningsforvaltning er styrket samtidig som de
fagopplæringspolitiske aktørenes aktivitet og strategiske posisjon er svekket
Sosiologen Ole Johnny Olsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, har arbeidet med studier av norsk og europeisk fagopplæring i en årrekke. Til Nettavisa for fagopplæring sier han at i Norge har skoletenkningen fått dominere så sterkt i utdanningsadministrasjonen at dette nå er en fare for vitaliteten i den bedriftsbaserte opplæringen.
I et forskningsnotat har Olsen blant annet skrevet:
”Hovedproblemstillingen for dette notatet har sitt utgangspunkt i den paradoksale
situasjon at samtidig som norsk fagopplæring, med sin lærlingeordning og institusjonelle
regulering av fag og fagkompetanse, aldri har vært så gjeldende i norsk utdanning som i
dag, står den ovenfor store utfordringer og en direkte fare for erosjon og omdannelse.
Diskusjonen har vært konsentrert om to hovedteser. Den første har pekt på faren for
underminering av fagopplæringens særpreg gjennom dens sterke innordning i
utdanningssystemets egendynamikk. Gjennom en utdanningsmessig modernisering
(enhetliggjøring og systematisering) dyrkes en formalorientering som truer
fagopplæringens kjerne, prinsippet om fag og faglighet. Fagene gjøres til
læreplanskonstruksjoner formidlet gjennom skriftliggjøring av innhold, og
opplæringsprosedyrer og bedriftsopplæringen omgjøres til pedagogisk metode. Fagene
og fagopplæringen som en kollektivt forankrede kunnskapsinstitusjoner undermineres.
Denne tendensen er resultat av innebygde mekanismer i fagopplæringens
allmenngjøring. Faren for en utvikling i denne retningen, kan man si, er en pris som må
betales for fagopplæringens vekst og systemtiske gjennomslag i norsk moderne
utdanning. For å unngå den totale omdannelse og bruke vekst som grunnlag til
videreutvikling, er det avgjørende at fagopplæringen opprettholder en institusjonell
forankring blant arbeidslivets aktører og bevarer sin faglige autonomi. Desto større er
derfor faren i dag for en svekkelse i og med at fagopplæringens tradisjonelle autonomi –
dens bærebjelke – synes betydelig svekket. Dette er notatets andre hovedtese. Norsk
yrkesopplæring er på vei til å bli et rent statlig regulert utdanningssystem. Det
skolepolitiske hegemoni i norsk utdanningsforvaltning er styrket samtidig som de
fagopplæringspolitiske aktørenes aktivitet og strategiske posisjon er svekket.
Men den videre utvikling er langt fra gitt. Det er fortsatt stor kraft i så vel
fagopplæringens «kjerne» som dens «bærebjelke», og det er betydelige motkrefter mot
tendenser til erosjon. En vedvarende interesse for fagopplæring hos yrkesinteressert
ungdom, vekst og blomstring av nye lærefag i stadig flere bransjer og sektorer og
utvikling av opplæringskontrer som nye fagopplæringsaktører på lokale og regionale
plan – i allianse med fagopplæringens etablerte nøkkelaktører – er alle momenter som
kan bidra til fagopplæringens vitalitet og institusjonelle sikring.
Avsluttende bemerkning
På sett og vis kan tausheten om disse farene i den offentlige debatt om norsk fag- og
yrkesutdanning ses som uttrykk for de problemene vi står ovenfor. Som nevnt bygger
Kunnskapsløftet på de samme hovedlinjer som Reform 94 når det gjelder fag- og
yrkesopplæring. I motsetning til den gang synes imidlertid de grunnleggende
problemstillingene knyttet til forskjellen mellom en fagopplæringsbasert og en
skolebasert opplæringstradisjon å være lite framme i diskusjonen. Dette kan på den ene
siden skyldes at man forutsetter at den forrige reformens ambisjon om
«sammenføyning» er realisert. Sammenføyningen blir på en måte tatt for gitt. Det kan på
den annen side også skyldes at balansen mellom de to tradisjoner har blitt så forskjøvet
at problemstillingene anses som irrelevant. Den første tolkning kan ses som uttrykk for
den andre. Begge deler må sies å være beklagelig sett fra et fagopplæringsperspektiv.”
Hele notatet er publisert i Rokkansenterets skriftserie som notat nr. 5-2008 og du kan finne det på:
http://www.rokkansenteret.uib.no/publications/?/notat
|
