|
Elev og lærlingombud Beate Børja i Akershus mener det er betenkelig at ingen bedrifter i Akershus har mistet retten til å ha lærlinger. Gunnar Melgaard (H) tok opp saken i fylkestinget og fikk som svar at oppfølgingen av lærebedriftene er OK. Odd Jørgen Steen forklarer at lærebedrifter trekker seg selv.
Praksis når det gjelder å frata en lærebedrift retten til å ta inn lærlinger varierer naturlig nok fra fylke til fylke. I Akershus har Elev- og lærlingombudet hevdet at det er betenkelig at ingen bedrifter har mistet retten, mens det av og til forekommer i Oslo. Da saken ble tatt opp som interpellasjon i fylkestinget i dag, sa Gunnar Melgaard (H) at ” jeg ikke tilfreds med måten vi følger opp lærlingene, utøver kontroll og godkjenner nye læringsbedrifter på.” Hele interpellasjonen er gjengitt nedenunder.
I svaret fra fylkesordfører Nils Aage Jegstad (H) ble det ikke gitt noen innrømmelser om at oppfølgingen ikke var tilfredsstillende. Det ble også hevdet at heller ikke i Oslo har noen bedrifter er fratatt retten til å ta inn lærlinger. Hele svaret fra fylkesordføreren er også gjengitt nedenunder.
Fagopplæringssjef Odd Jørgen Steen i Akershus sier til Nettavisa for fagopplæring at det som av og til skjer, er at lærebedrifter som får sterk kritikk lar være å ta inn nye lærlinger. De ønsker ikke å få avslag på godkjenning av nye lærekontrakter.
Sagt på en annen måte: Det er flere tilfeller der bedrifter selv har trukket seg som lærebedrifter, etter å ha blitt stilt overfor krav de ikke har ønsket å møte.
Interpellasjon fra repr. Gunnar Melgaard (H) vedr. oppfølging av lærlinger
Fylkesordfører,
Det har vært mye fokus på yrkesfaglig utdanning og de krav vi stiller til elevene.
Er den for teoretiske og bør teorien vinkles mer mot det faglig innholdet for at de skal kunne få et fagbrev. Videre har vi i hovedutvalget og i fylkestinget behandlet en sak om at vi kan gi
enkelte en utdanning på lavere nivå. En annen side som er vel så viktig er hvordan vi godkjenner og følger opp lærlingene og lærlingbedriftene. Dette sees på som viktig også for å motvirke frafallet i yrkesopplæringen. Det er innen de yrkesfaglige retningene vi har det prosentvise største frafallet.
I årsrapporten fra elevombudet er det stilt kritiske spørsmål til fagopplæringen, og jeg siterer
"Ombudet mener det er betenkelig at ingen bedrifter i Akershus Fylkeskommune har mistet
retten til å ha lærlinger, og savner en tettere og mer systematisk oppfølging av lærebedriftene,"
sitat slutt. Vi er kjent med at i Oslo har bedrifter blitt fratatt muligheten til å ta i mot lærlinger.
Videre anfører også elevombudet at lærlinger ikke får den oppfølgingen fra bedriften eller fra
vår fagopplæring som er ønskelig. Henvendelser og saker vedrørende lærlinger går om
manglende opplæring, vurdering, oppfølging og tilbakemelding og forhold rundt kontraktene.
En vellykket fagopplæring for våre elever er avhengig av oppfølging og kontroll fra fagansvarlig og fra fagopplæringskontoret.
Fylkesordfører, jeg har også fått brev fra en lærlingbedrift i egen kommune som etterlyser
oppfølging fra fagopplæringskontoret. Vedkommende anfører at på 28 år han har vært
lærlingbedrift har han registrert fire besøk fra fagopplæringskontoret og to av de var etter
invitasjon til en konkret sak. Videre er jeg kjent med at bedrifter som tar i mot lærlinger ikke blir kvalitetssikret/godkjent før elevene blir sendt ut som lærlinger. Etter å ha fått disse signalene fra flere hold er jeg ikke tilfreds med måten vi følger opp lærlingene, utøver kontroll og godkjenner nye læringsbedrifter på. Hovedutvalget behandlet riktignok i sitt siste møte en sak om godkjenning, kursing og veiledning av lærebedrifter. Jeg føler meg ikke beroliget om at dette er et tilstrekkelig grep.
I løpet av de fem siste årene har det blitt rundt 500 flere lærlinger/lærekandidater i fylket. Ved
utgangen av 2009 var det 2271 løpende kontrakter som fordeler seg på 900 bedrifter.
Fylkesordfører, i 2010 bruker Akershus fylkeskommune brutto ca 188 mill kroner til
fagopplæring. Jeg vil derfor avslutte med å stille følgende to spørsmål.
Bruker vi fagopplæringsmidlene på en riktig måte?
Er vår fagopplæring organisert på en optimal måte?
Gunnar Melgaard (H)
Svar på interpellasjon fra repr. Gunnar Melgaard (H) vedr. oppfølging av lærlinger
Godkjenning og oppfølging av lærebedrifter
I sin interpellasjon påpeker repr. Melgaard hvor viktig det er å følge opp lærlinger og lærebedrifter, og godkjenning av lærebedrifter. Han siterer fra elev- og lærlingombudets årsrapport, der det stilles kritiske spørsmål til oppfølgingen av lærebedriftene i Akershus, og der ombudet viser til henvendelser vedrørende lærlinger som blant annet omhandler manglende opplæring, vurdering, oppfølging, tilbakemeldinger og andre forhold rundt kontraktene.
Fagopplæringen har rutiner og systemer for oppfølging av lærebedrifter, også når det gjelder godkjenning av disse. Rutinene og arbeidsmetodene i forbindelse med godkjenning av lærebedrifter er beskrevet i saken ”Godkjenning, kursing og veiledning av lærebedrifter”, som nylig ble fremmet for Yrkesopplæringsnemnda og Hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Opplæringskontorene og selvstendige lærebedrifter er gjennom opplæringslovens § 4-7 pålagt å rapportere årlig til fylkeskommunen om opplæring av lærlinger og lærekandidater, for å sikre at opplæringen skjer etter gjeldende regelverk, og at lærebedriftene har et godt system for intern kvalitetssikring. Denne årlige rapporteringen inngår som ledd i Fagopplæringens kvalitetssikring av opplæringen i bedrift, og danner grunnlaget for videre oppfølging av enkeltbedrifter dersom egenrapporteringen viser at de ikke tilfredsstiller kravene i lov og forskrift. Tilbud om kurs og veiledning gis til alle lærebedrifter og er et av Fagopplæringens satsnings- og utviklingsområder.
Alle bedrifter som tar inn lærlinger må være godkjent i samsvar med opplæringsloven og dens forskrifter. Fagopplæringen godkjenner ingen kontrakter der det ikke har vært gjennomført et godkjenningsbesøk med etterfølgende godkjenning av bedriften som lærebedrift.
Når det avdekkes alvorlige brudd på lov og forskrift i lærebedrifter, slik elev- og lærlingombudet oppgir har vært tilfelle i tre saker, må det selvsagt følges opp på en tilfredsstillende måte. Grove brudd vil kunne føre til tap av godkjenning. Foreløpig har ingen bedrifter i Akershus tapt godkjenningen, og heller ikke i Oslo har lærebedrifter blitt fratatt godkjenning.
En ny sak om godkjenning av lærebedrifter med fokus på tap av godkjenning, HMS, forhold til Arbeidstilsynet og oppfølging av opplæringsloven vil fremmes for fylkestinget. Saken vil også omhandle rutiner for oppfølging av enkeltsaker der det er klare brudd på lover og retningslinjer.
Bruk av midler og organisering av Fagopplæringen
Akershus fylkeskommune søker å anvende midlene til fagopplæring på en mest mulig hensiktsmessig og økonomisk forsvarlig måte. I Fagopplæringens brutto driftsbudsjett på ca. 188 mill. kroner for 2010 er drøyt 16 mill. kroner avsatt til administrasjon. 137,4 mill. går til tilskudd til lærebedrifter, inkludert 13 mill. kroner fra regjeringens tiltakspakke. 13,9 mill. kroner dekker fag-/svenneprøver, 0,9 mill. kroner går til kompetanseutvikling og prosjekter, mens 0,4 mill. kroner er avsatt til spesialundervisning for lærekandidater. Tilskuddene til lærebedrifter er styrt av statlige retningslinjer gitt i tilskuddsrundskriv.
Interpellanten stiller spørsmål ved om vår fagopplæring er organisert på en optimal måte. Det tas nå organisatoriske grep for å integrere Fagopplæringen i fylkesadministrasjonens utdanningsavdeling. Dette vil medføre en styrking av denne avdelingen, og fokuset på fag- og yrkesopplæringen vil økes. På denne måten ønsker fylkeskommunen som skoleeier å sikre at ungdom både innen studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram får en best mulig oppfølging gjennom hele opplæringsløpet.
|
