|
Når de unge fritt kan velge skoletilbud, må vi også forberede dem på at mange må gå på på Vg3 i skole, sier Gunnar Pedersen, og vi må høyne standarden på disse tilbudene.
I løpet av høsten blir det igangsatt flere Vg3 i forskjellige lærefag som alternativ til læreplass. Bakgrunnen for slik etablering skyldes at noen søkere ikke får læreplass som følge av at de har svake karakterer og stort fravær. Andre igjen skyldes at de har fått opplæring i et (populært) fag som har flere søkere enn det arbeidslivet kan tilby av læreplasser.
Fagopplæringssjef i Nordland, Gunnar Pedersen, mener at for at flere elever skal komme igjennom videregående opplæring på normert tid, så bør det arbeides mer langsiktig med tanke på at elever kan komme i en situasjon der læreplass ikke oppnås. Derfor bør skolene synliggjøre dette tidlig for elever, samt at fylkeskommunen og skoler starter tidlig planlegging av slikt opplæringstilbud. Elevene må forstå at det da kan bli aktuelt å etablere et Vg3 i skolen, et opplæringsår som er praktisk rettet, oftest i samarbeid med lokalt arbeidsliv.
Vg3 bør i utgangspunktet være ett år i skole, da ut fra at mange elever har god faglig bakgrunn. Men skoler bør kunne vurdere den enkelte elev om det kan være hensiktsmessig å legge inn noe lengre tid. Skolenes utfordring må samtidig være å vektlegge spesielt det faglige innholdet for at flest mulig skal oppnå fagbrev etter gjennomført opplæringsår. Midtlyngutvalget foreslo derfor i NOU 2009: 18 Rett til læring at elever bør få tilbud om et 2+2-løp i yrkesfaglige utdanningsprogrammer uavhengig av om de får læreplass eller ikke. Dersom eleven ikke får plass i lærebedrift, skal fylkeskommunen utvikle et tilbud med to års varighet på linje med opplæring i bedrift, eksempelvis gjennom en elevbedrift.
Fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag har uttalt seg skeptisk til dette og innvendte: Fylkesrådmannen er imidlertid i tvil om en dobling av tiden til vg3 i skole alene er tilstrekkelig til å løse problemet. Opplæringen i skole må i tilfelle være praksisnær og lærebedrifter eller eventuelt andre bedrifter bør brukes som opplæringsarenaer. Konteksten knyttet til opplæring i skole og i en bedrift er ulike, og en økning av tiden i skole kan ikke tilføre elevene alt det en lærling får ta del i.
Fra bedriftenes side kan muligens styrking av vg3 i skole oppleves som en sovepute, og
lærlingplass tilbys i løpet av skoletiden og ikke direkte etter vg2. Fra elevenes side vil
antakelig 4 år som skoleelev for å få fag- svennebrev oppleves som lang tid.
Fylkesrådmannen forutsetter at dersom vg3 utvides til et 2-årig løp så må elevenes mulighet
til studiefinansiering følges opp av lånekassen. Videre forutsettes det at fylkeskommunens
økte utgifter ved et 2-årig vg3 løp dekkes fult ut.
|
