|
Espen Lynghaug og de andre medlemmene av Samarbeidsrådet for yrkesopplæring er tilfreds med regjeringens tiltakspakke, men tror ikke at den alene kan løse de problemene som finanskrisen skaper for inntaket av lærlinger
Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) har under ledelse av Espen Lynghaug (NHO) drøftet tiltakspakken som regjeringen la fram 26. januar.
Kjersti Flåthen fra Kunnskapsdepartementet viste i følge referatet fra møtet til
”program for basiskompetanse i arbeidslivet”
hvor bedrifter og
offentlige virksomheter kan søke om tilskudd som skal bidra til å; styrke grunnleggende
ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere. Denne bevilgningen foreslås å øke med kr. 20 mill. i 2009 til kr. 58,6 mill. og en vil prioritere bransjer som er spesielt utsatt.
Videre foreslår regjeringen en midlertidig økning i lærlingtilskuddet med kr. 185 mill. som
betyr at utbetalingen i 2009 økes med i overkant av kr. 4.800 pr kontrakt for lærlinger og lærekandidater, både løpende og nye lærekontrakter. Tilskuddet fordeles etter
kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Regjeringen foreslår også en midlertidig økning i
tilskuddet på kr. 10 mill. kroner for lærlinger og lærekandidater med spesielle behov.
Flåthen nevnte også at Jernbaneverket har fått egne midler til å ta inn lærlinger, men som er utenfor Kunnskapsdepartementets ansvarsområde (budsjett).
Kommentarene i møtet ga inntrykk av at en er fornøyd med regjeringens tiltakspakke. Det er positivt at det igangsettes tiltak både mot lærlinger/lærekandidater og voksne. Det ble tatt til etterretning at midlene fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, selv om systemet kan slå litt uheldig ut i og med at de fylkeskommuner som har flere lærlinger enn gjennomsnittet får litt underkompensert og de fylkeskommuner som har litt færre lærlinger blir litt overkompensert.
LO og NHO viste til at de jobber for å få på plass mer fleksible ordninger for permitteringer.
Det kom flere kommentarer på at det bør settes større press mot offentlige institusjoner og foretak til å ta et større ansvar for inntak av lærlinger. Det ble også nevnt at de som blir ledige må få tilbud om å kvalifisere seg mot de sektorer som har store behov i framtida, for eksempel mot helse- og omsorgsektoren.
Tiltakene må differensieres, da det er ulike kulturer og tradisjoner for inntak av lærlinger.
NAV-midler bør for eksempel brukes mot yrker som har lav grad av kompetanse for
lærlingordningen. En bør også vurdere å løfte fram utdanningsvikariatene igjen, men at en ser på regelverket på nytt for hvilke kriterier som her skal gjelde.
Det ble også nevnt i forhold til hvilke tiltak som vil fungere best, at en mangler
internasjonal kunnskap om hva lærlingordningen betyr, og i denne sammenheng hvilken
betydning lærlingtilskuddet har for inntak av lærlinger. Flere tok til ordet for at det er meget positivt at lærlingtilskuddet økes, men det alene vil ikke kunne løse en slik krise som vi nå er inne i.
Les mer på:
http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=12972&epslanguage=NO
|
