|
Redaktøren har ordet
Mange politikere og byråkrater kan lære mye av private bedrifter når det gjelder tenkning om inntak av lærlinger. Når noen foreslår å ta inn 10 lærlinger i kommunen i stedet for fem, tenker mange på tilleggsbevilgninger. I en privat bedrift vil en erfaren leder tenke at nå må jeg bemanne bedriften med lærlinger slik at jeg i framtida kan få dekket vårt behov for faglærte arbeidstakere. Det budsjettmessige er ikke så viktig, for lærlinger koster ikke mer enn faglærte. I gjennomsnitt skal de jo ha halv lønn fordi de er forventet å produsere halvparten så mye som en nyutdannet faglært arbeidstaker. Dersom en mester mener at bedriften trenger å øke bemanningen i løpet av et par år, søker han derfor etter to lærlinger i stedet for en fagarbeider i en ledig stilling.
En del offentlige virksomheter har utviklet en lignende tankegang. Et eksempel er Stavanger Universitetssykehus
http://www.nettby.net/fagopplaering/news/oekonomi/i_rogaland_ser_de_paa_laerlingene_som_resurs
Og et annet eksempel er bydel Gamle Oslo
http://www.nettby.net/fagopplaering/news/paa_vei_til_laereplass/bydel_gamle_oslo_satser_paa_laerlinger
Noe av forklaringen på at andre offentlige virksomheter har vanskelig for å tenke på lærlingene som en del av en vanlig bemanningsplan, er at lærlingordningen ble solgt inn i offentlige virksomheter på en spesiell måte i 1994. Da ble det sagt at lærlingene skulle komme i tillegg til den ordinære bemanningen. Dette ga en lettere start i forhold til de ansatte enn dersom to lærlinger skulle gå inn i en ordinær stilling.
Slik bør man ikke tenke i dag. Nå er det mer enn femten år siden Reform 94 og alle offentlige virksomheter bør kunne se på lærlingordningen som et redskap for å bygge opp en fagarbeiderstab for framtida. På linje med en grafisk bedrift eller en frisørkjede må en kommune eller sykehus inkludere lærlingene i den ordinære bemanningsplanen.
Les også:
http://www.nettby.net/fagopplaering/news/oekonomi/loennsomt_for_bydelene_i_oslo_aa_ha_laerlinger
Arne S. Dolven
|