|
Regjeringen besvarte i dag ønsket fra Karlsen & Co med ca. ti prosent økning i tilskuddet til lærebedriftene.
På en konferanse i siste uke om ”Kunnskap i en krisetid” minnet Rolf Jørn Karlsen om at utvalget som han ledet blant annet hadde foreslått at tilskuddet til lærebedrifter skulle øke med kr. 25 000. I utvalgets innstilling er forslaget formulert slik: ”Utvalget foreslår at lærlingtilskuddet justeres slik at det følger kostnaden for elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående skole. Tilskuddet til lærebedrifter er i dag om lag 25 000 kroner under gjennomsnittlig driftsutgift for elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. En slik økning for om lag 18 000 nye kontrakter vil medføre en økning i de årlige utgiftene til tilskudd til lærebedrifter på 450 millioner kroner.”
I dagens tiltakspakke er svaret fra regjeringen:
”Nedgangskonjunkturene kan bidra til færre læreplasser i bedrifter. Regjeringen foreslår derfor å øke fylkeskommunenes ramme med 185 millioner kroner slik at tilskuddet som utbetales i 2009 til bedrifter som har lærlinger og lærekandidater kan økes og bidra til at flere bedrifter tar inn nye lærlinger også i en periode med lavere konjunkturer. Økningen i rammen innebærer at utbetalingen i 2009 i gjennomsnitt økes med i overkant av 4 800 kroner per kontrakt, dvs. en økning på om lag 10 prosent for lærlinger som følger et normalløp.
Regjeringen ønsker også at flere lærlinger og lærekandidater med særskilte behov får anledning til å oppnå en fagutdanning eller deler av en fagutdanning - også i en nedgangstid. Det foreslås derfor å øke det øremerkede tilskuddet med 10 millioner kroner, fra 8,7 millioner til 18,7 millioner kroner i 2009.”
Rolf Jørn Karlsen sitt innlegg på den nevnte konferansen lød slik i sin helhet:
Utfordringer for fag- og yrkesopplæring i lys av tidligere erfaringer.
Rolf Jørn Karlsen
Forbundssekretær i Fellesforbundet og tidligere leder av ”Karlsenutvalget”
Oslo 21.01.2009
Innledning
1989 – 1991. Vi fikk smertelig erfare konsekvensen av ikke å satse på kompetanse.
Tusener, på tusener av arbeidstakere ble permittert - ledighet ble alternativet til kompetanseheving. Veien til sofaen ble kort og veien tilbake til arbeid ble bratt og lang. Antall læreplasser gikk ned og eksempelvis i byggebransjen så tok det 6-7 år etter at krisa var over før bransjen igjen hadde et nødvendig rekrutteringsgrunnlag i form av læreplasser. Samfunnskostnaden ble stor.
Dagens situasjon
Samtidig som over 610.000 arbeidstakere over 25 år fortsatt ikke har nådd videregående nivå så øker køen av ledige på ny og permitteringsvarslene øker for hver dag som går – Mitt forbund Fellesforbundet representerer det forbundet hvor medlemmene er hardest rammet.
I denne situasjonen må vi utnytte det klima som nå er for samarbeid mellom arbeidsliv og myndighetene. Nå må vi snu krisebildet og i stedet i fellesskap fokusere på hvordan vi kan samhandle slik at alternativet til permittering og ledighet blir kompetanseheving. Vi må finne løsninger i et samspill mellom myndigheter og bedrift som gjør at det ikke er nødvendig å si opp ansatte som bedriften har behov for om seks eller 12 måneder. Både offentlig og privat sektor trenger mer arbeidskraft og høyere kompetanse fram i tid. Tiltakene både kan og må settes i verk raskt.
Har i forkant av dette møtet vært i kontakt med flere industrimiljøer (eks. industrimiljøet på Raufoss), fylkesråd og høyskolen i Telemark og ikke minst representanter for bygningsbransjen. Vil samtidig belyse tiltak foreslått av Fellesforbundet og Norsk Industri med forslag til tiltak for kompetanseheving av voksne.
Tredelt strategi.
Strategi for at lærlinger får sluttført læretiden i bedrift.
Et farlig signal at det første møte lærlinger har med arbeidslivet er at lærekontrakten blir sagt opp grunnet nedbemanning og bedriftsnedleggelser.
Tiltak:
- Lærlingtilskuddet må økes i tråd med Karlsenutvalgets forslag: kr. 25.000,- pr lærling pr år. Ytterligere økning for elever som er vanskelig formidlingsbare.
- Beredskap slik at lærlinger som mister lærekontrakt blir tilbudt alternativ yrkesfaglig opplæring tilsvarende opplæring i bedrift.
Kompetanseheving for voksne
Kompetanseheving i stedet for permittering
Bedrifter vurderer å gjennomføre bedriftsintern kompetanseheving i stedet for permittering til tross for at de er hardt rammet. Det forutsettes at det finnes tilstrekkelig støtteordninger. Dagens ordninger må styrkes.
Forskrift om arbeidsmarkedstiltak kap. 8 om bedriftsintern opplæring § 8-5 Tilskudd sier at ”Når det gis støtte til særskilt opplæring, skal støtteintensiteten ikke overstige 25% for store foretak og 35% for små foretak. For generell opplæring er den på 50 – 70%.
Tiltak:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet må raskt vedta en midlertidig forskrift for 2009 som hever støtteintensiteten. Støtteintensiteten må være så høy at det blir et reelt alternativ å drive kompetanseheving på arbeidsplassen som alternativ til permittering. Samtidig må finansieringen til slike ordninger økes betraktelig med hensyn til økt behov. Behovet for finansiering er mangedoblet.
Kompetanseheving i permitteringstiden
Det må bli mulig for de permitterte å delta i opplæringstiltak. Departementet må bidra til at det skal være en reell mulighet for permitterte som går på dagpenger å styrke sin kompetanse. Forskrift om arbeidsmarkedstiltak om bedriftsintern opplæring § 8-4: Varighet av den samlede opplæringstiden skal som
hovedregel
ikke overstige 13 uker.
Tiltak:
Begrepet ”hovedregel” må praktiseres liberalt og fleksibelt.
Kompetansetiltak for arbeidsledige
Det er i de ansattes, bedriftenes og ikke minst samfunnets interesse at de som i tiden fremover går arbeidsledig har anledning til å ta utdanning og øke sin kompetanse. Det er hender og hoder vi vil ha behov for i fremtiden. Vi har ikke råd til at de skal gå ledige.
Tiltak:
Regjeringen må gi et klart signal til alle relevante instanser at i 2009 må regelverk i forhold til alle typer utdanningsstøtte og kompetansehevingstiltak tolkes mest mulig liberalt og at det skal utvises i stor grad av skjønn, for at flest mulig skal få mulighet til å heve sin kompetanse.
Må bidra til forandring
Andelen ufaglærte innen helse- og omsorg er på ca 40%. Andelen ufaglærte i omsorgsarbeid overfor funksjonshemmede er høyere. Grunnet demografisk utvikling trengs med dagens standard innen helse- og omsorg 50.000 flere årsverk i 2030. 1% økning av standarden innebærer mer enn 300.000 årsverk i tillegg til dagens i 2050.
Det må tas et krafttak for at de som er i arbeid innen helse- og omsorg i dag tilbys faglig oppgradering og kvalifisering. Behov for arbeidskraft innen helse- og omsorg vil ”ta av” ca i 2020. Derfor er det viktig å tilby kompetanseheving for dagens arbeidsstokk for å stå bedre rustet overfor økningen av arbeidskraft som vil komme:
Tiltak:
- Personell med lang praksis må gis mulighet for formalkompetanse gjennom utdanning. Mennesker med lang erfaring innen omsorgsyrker som har vist motivasjon for arbeidet over lang tid, kan tilegne seg høyere utdanning.
- Det må tilrettelegges for at arbeidsledige og ansatte i brøkstillinger som de ikke kan leve av, gis større stillingsbrøker i en periode da andre ansatte tar utdanning.
- Personer med innvandrerbakgrunn må gis tilbud om utdanning og tilrettelagt opplæring også for de som ikke har kommet inn ved ordinært opptak.
Eksempel: Høgskolen i Telemark
Grunnopplæring for voksne
610.000 personer over 25 år har i dag ikke fullført vgo.
Informasjon og motivasjon når ikke fra. Universelle finansieringsordninger treffer ikke målgruppene.
Tiltak:
- Behov for en nasjonal strategi for oppfølging av voksnes lovfestede rettigheter
- Praksisnær opplæring må videreutvikles – skolebenken er ikke svaret
- Skreddersydde finansieringsordninger tilpasset målgrupper
- Tiltak på motivasjon (Union Rep-ordningen som eksempel)
Byggenæringen
Viktige tiltak er satt inn fra det offentlige for å motvirke situasjonen i bygningsbransjen. Skolebygg og svømmeanlegg og offentlig bygningsmasse skal rustes opp samtidig som energiforbruket skal ned gjennom ulike miljøtiltak overfor offentlige bygg. Bygningsarbeidere går fra en situasjon dels med oppdrag fra mindre nybygg til mer rehabilitering.
Høy andel fagarbeider innen eksempelvis rørleggerfaget mens andel ufaglærte er stor innen eksempelvis ventilasjon og betong.
Tiltak:
Det må bli en sammenheng mellom disse tiltakene og de påfølgende behov for at disse arbeidstakerne gis en faglig oppgradering for å følge opp tiltakene.
Les mer om Karlsenutvalget på:
http://www.nettby.net/fagopplaering/news/systemutvikling_kvalitet/aatti_forslag_fra_karlsenutvalget
|
