|
Reipslagerfaget er først i køen, med industrioppmålerfaget og byggdrifterfaget (vaktmester)litt etter. Men det er ikke sikkert at Kristin Halvorsen vil slippe alle fagene over målstreken
Mens det i en periode etter lanseringen av Kunnskapsløftet var lite rom for endringer i utdanningstilbudet, er det nå større åpenhet for å gi nye fag status som lærefag. For en del fag vil det i tilfelle være målgang etter en lang og vanskelig vandring. Mens felemakerfaget ble disket av sin egen bransje like før målstreken, er tre andre fag på god vei mot godkjenning av kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Reipslagerfaget er nå av Utdanningsdirektoratet anbefalt opprettet som nytt lærefag. Det er et svært gammelt. I Norge ble tauverk fra gammel av framstilt av basten fra lindetrær og av ulike rot-trevler. I Osebergggraven (fra 800-tallet) fant man tauverk framstilt av lindebast, men allerede den gang hadde man begynt å ta i bruk hamp. Hamp har lange slitesterke fibre og i løpet av vikingtida ble hamp det viktigste materialet for framstilling av tauverk. Hampeplanten stammer fra Sentralasia, men kom til Norge allerede en gang før år 1000.
I dag brukes det mye tau laget av plastmaterialer. Naturfiber har imidlertid helt andre egenskaper og det vil derfor alltid være marked for tradisjonelt tauverk.
Mot slutten av 1970-tallet ble det tradisjonelle repslagerfaget gjenopptatt. Behovet for stabile leveranser av tradisjonelle tau har økt kraftig siden den gang. I dag er den største kundegruppen eiere av tradisjonelle fartøyer. Dette krever at repslageren har kunnskap om rigg og rigging. Repslageren leverer også sine produkter til en rekke andre faggrupper; alt fra riggere og seilmakere til orgelbyggere.
industrioppmålingsfaget er derimot et fag med kort historie, men SRY vedtok i september å støtte søknaden om opprettelse av faget som lærefag og nå ligger ballen hos Utdanningsdirektoratet.
Faglig råd for teknikk og industriell produksjon har på vegne av bransjen (Aker Solutions Egersund og Opplæringskontoret for Industrifag i Rogaland) søkt om å etablere industrioppmålingsfaget som nytt lærefag.
Industrioppmålingsfaget dreier seg blant annet om posisjonsbestemmelse av ting som rør, struktur etc. relatert til bygging av for eksempel stålstrukturer, moduler, understell til offhoreinstallasjoner m.m. Andre arbeidsoppgaver er ”as-built”-målinger der ferdige enheter som for eksempel rør, rammeverk etc. måles opp og kontrolleres mot teoretiske mål angitt på konstruksjonstegninger.
Byggdrifterfaget har med betegnelsen vaktmester vært på tale som lærefag i mange år, men i 2010 ble byggdrifter som nytt lærefag forslått fra arbeidslivorganisasjonene Landsorganisasjonen i Norge (LO) ved Fagforbundet, KS, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) ved Norske Rørleggerbedrifters Landsforening og HSH til Utdanningsdirektoratet. Søkerne begrunner en opprettelse av byggdrifterfaget med at byggdrifteren har fått endrede arbeidsoppgaver ved å måtte ta i bruk nye arbeidsformer og utstyr. Driftere av bygg må tilegne seg kunnskap knyttet til systemer og maskiner som integreres i nye bygg i mye større grad enn før. Videre har krav til bygninger, energiøkonomisering og miljø gitt nye utfordringer i arbeidet. Søkerne mener at et fagbrev vil bidra til å heve statusen til faget, samtidig som det vil være med på å tiltrekke ungdom til å søke seg til faget. Sektoren sysselsetter i dag ca. 10 000 ansatte ifølge søkerne. Dette er basert på informasjon fra antall registrerte medlemmer av fagforbundene. Det er en høy gjennomsnittsalder på yrkesgruppen, og med en naturlig avgang på 5 prosent per år, vil det være et årlig rekrutteringsbehov på 500 personer. Ønsket om å ta inn lærlinger er også stort blant arbeidsgiverorganisasjonene som har vært med på å utvikle og støtte dette faget.
Utdanningsdirektoratet har sendt et forslag til uttalelse med frist som utløp 15. oktober i år. Nå er spørsmålet om Utdanningsdirektoratet vil anbefale Kunnskapsdepartementet å opprette faget som lærefag.
|
