|
Norges Bondelag inviterer til seminar 15. februar med overskriften: Fra kjøkkenbord til doktorgrad - rekruttering til landbruksutdanning på alle nivå
I innbydelsen til seminaret skriver Norges Bondelag blant annet: Gjennom seminaret ønsker vi å sette fokus på at næringa trenger kompetanse. Med dagens elevtall på agronom- og gartnerutdanningene vil andelen yrkesutøvere uten formell yrkesutdanning øke i framtida. Vi ser også at for flere viktige fagområder innen høyere utdanning er studenttallene nå så lave at vi om få år vil mangle bl.a. lærere, rådgivere og forskere.
Den første hovedinnlederen på seminaret er 1. nestleder i Bondelaget Berit Hundåla fra bygda Hundåla, på sørsiden av Vefsfjorden i Nordland.
Før seminaret har vi hatt følgende dialog med henne:
Ser det ut til å bli mangel på kvalifisert fagpersonell i det praktisk landbruket?
- Etter våre opplysninger om utdanningstallene for 2008 ble det utdannet 430 agronomer, mens det ble tinglyst omsetting av 1275 landbrukseiendommer over 100 da (Gjelder eiendommer der landbruk ble oppgitt som formål med kjøpet). Norges Bondelag ser med bekymring på at ca 2/3 av framtidas bønder kan mangle yrkesutdanning. Den samme bekymringen gjelder for gartnerutdanningen.
Hva kan være årsaken til at jordbruk og gartnerfag snart er de eneste fagområder uten fagbrev?
- Majoriteten av de som velger agronomutdanning ser for seg ei framtid som selvstendige næringsdrivende, ikke som fagarbeidere. Så lenge utdanningsmyndighetene ikke åpner for større fleksibilitet i landbruksutdanningen må man satse på ei utdanning for bønder. Forvaltning og drift, med tema som økonomi og driftsledelse er viktige i utdanninga for framtidas bønder. Det er få helårsarbeidsplasser i landbruket, og mange gårder har bare en ansatt og ingen til å veilede en lærling.
Er forholdene så annerledes i Norge enn i for eksempel Sveits? Hvorfor har ikke jordbrukere og gartnere etablert opplæringsringer og opplæringskontor for å sikre rekruttering og bygge opp fagstatus som for eksempel faggartner og agronom? Alle andre norske bransjer har ordnet dette så bra at svenskene nå ønsker å lære av norske erfaringer når de begynner gjenoppbyggingen av svensk lærlingordning neste høst?
- Det er store forskjeller mellom norsk og svensk landbruk. I Sverige er gårdene mye større enn i Norge med mange ansatte på hver gård. Men svenske myndigheter har et nært samarbeid med næringa om yrkesutdanninga. Vår søsterorganisasjon i Sverige, Lantbrukarnas Riksforbund er sentrale i Naturbrukets Yrkesnemnd, med 3 repr og ansvar for administrasjonen, - se
http://www.nyn.se
I Norge får ikke Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag delta i samarbeidet.
Jeg har ikke kjennskap til forholdene i Sveits.
Norges Bondelag støtter skikkelig opp om utvikling av fagskoler innen landbruket. Er disse tilbudene like viktige som de de akademiske høgskolene?
- Norges Bondelag er også bekymra for altfor lave studenttall på viktige primærfag i høgere utdanning. For kompetansebehov i rådgivningsapparatet mm viser jeg til Rapport 6-2009 fra Landbrukets Utredningskontor, "Framtidig behov for landbruksakademikere". Den kan lastes ned fra Bondelagets nettsider.
Jeg ser på utvikling av et fagskoletilbud etter videregående skole som like viktig som høgere utdanning, men med ulike hovedmålgrupper:
Vi trenger rådgivere, lærere, forskere mm med høgere akademisk utdanning.
Som etterutdanning for yrkesutøvere (bønder) er fagskole mer relevant enn høgskole. Tidligere hadde vi agroteknikerutdanning med spesialisering innen ulike fagområder (husdyr, økonomi, planteproduksjon, teknikk, mm), men disse ble borte i en tidligere utdanningsreform (tror det var reform 94). Vi ønsker denne type fagskoletilbud og andre velkommen tilbake flere steder i landet. Vi trenger mulighet for fagskoleutdanning på tvers av fylkesgrensene, slik at det er mulig å lage spesialiserte utdanningstilbud der et fylke kan være et for lite opptaksområde. Dermed kan det være et problem at fylkeskommunen skal ha ansvaret for fagskolene.
Les mer på:
www.bondelaget.no
|
