|
Halvor Hjort Guttu er ikke virksom i faget i dag men håper å gjøre noe med det
Halvor Hjort Guttu var den første gjørtler som tok svennebrev siden 1973 da han i 2005 gikk opp til svenneprøven. I dag er han verksmester på Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo og er ikke virksom i gjørtlerfaget. Han håper imidlertid å gjøre noe med det og drømmer om å finne et småbruk med et verksted ikke alt for langt fra Oslo. I regi av Kulturringen og Akershusmuseet presenterte han nylig gjørtlerfaget.
Gjørtlere støper metall i ulike former. Det dreier seg om sandstøping og mye bearbeiding gjennom filing. Filing tar faktisk en stor del av produksjonstida og er både en fin hjelpeteknikk og mare. Det er om å gjøre å ta vekk mest mulig av støpehuden. Til sist skjer det en polering og ofte lakkering for å slippe med å pusse hvert 40 år i stedet for hvert eneste år.
På syttenhundretallet var det 26 gjørtlere i Fåberg som blant annet produserte dombjeller og deler til seletøy. Det var nok mest sesongarbeid i vintertida. Samtidig var det bare en gjørt1er i Oslo som var medlem av lauget, antagelig var de der mer utsatt for konkurranse fra Sverige og mange av produktene kom som industrivarer på attenhundretallet.
Guttu fortalte at i dette som var et svært vanlig fag for 200 år siden, er det nå bare 4-5 som er aktive og tre av disse har svennebrevet i gjørtlerfaget, mens en har svennebrev i håndforming.
Guttu fortalte også om at det ble laget flotte lysekroner på 14-hundretallet og at det seinere for eksempel ble laget forgylte stigbøyler som en del av svenneprøven
Lysestaker var og er fortsatt et vanlig produkt. I dag koster en industriprodusert lysestake fra Taiwan 50 kroner mens det koster 5 00-1000 kroner å lage en fin stake som håndverksprodukt i Norge. Guttu fikk en del av sin opplæring i et verksted i Sverige hvor 70 prosent av oppdragene var renovering – oftest fra kirker. Det dreier seg om pussing og reparasjon i form av støping av nye deler – mye lysekroner.
|
