Norsk lærlingsuksess har liten effekt på ledigheten

Arne S. Dolven viser at selv om Norge har hatt stor suksess med å bygge opp lærlingordningen, har ikke ungdomsledigheten sunket så mye som vi kunne vente

I et ”paper” lagt fram på Rosendalskonferansen 24. – 26 juni 2009 skrev Arne S. Dolven at nå er tallet på nye lærekontrakter i Norge i ferd med å passere 25 prosent av størrelsen på et årskull – en sterk økning fra situasjonen for 20 år siden da ikke mer enn seks til sju pro­sent av et årskull kom i lære. Spørsmålet er nå om det opplæringssys­temet vi har valgt, med to år på videregående skole og to år i lære i be­drift (to-pluss-to-modellen), er egnet til å redusere arbeidsløsheten blant ungdom. I første omgang så det ikke slik ut (Dolven 2000). Ottar Brox pekte på at det kunne være en forutsetning for å få til meget lav ungdomsledighet at en del av de unge velger arbeidsplass før eller i forbindelse med at de velger yrke (Brox 1999).

I 2008 var ledigheten blant arbeidssøkere i alderen 15 – 24 år fortsatt så høy som 7,6 prosent, mens ledigheten blant alle arbeidssøkere var på bare 1,7 prosent http://www.ssb.no/maanedshefte/sm06131n.shtml

Ved at stivheten som ble innført ved Reform94 gradvis er redusert, kan vi håpe på at ungdomsledigheten reduseres. Her er det behov for å følge utviklingen nøye og kanskje se på hvordan oppmykingen skjer i ulike fylker og hvordan det virker på den relative ungdomsledigheten.

Her er hele dokumentet:

Rosendalskonferansen 24. – 26 juni 2009

Litt om utdanningssystem og ungdomsledighet i europeiske land

Av Arne S. Dolven

22.06.2009 (revidert 31.08.2009)

I dette dokumentet søker jeg svar på følgende fem spørsmål:

1. Er det slik at ungdomsledigheten i europeiske land med en omfattende lærlingordning er lavere enn i land uten en betydelig lærlingordning

2. Hva er forklaringen på en slik sammenheng?

3 Hvilke faktorer kan forklare at nesten ingen land har tatt konsekvensen av denne tilsynelatende sammenhengen og lagt om sitt utdanningssystem for å redusere ledigheten blant de unge

4. Hvorfor har Norge lykkes med å legge om sitt utdanningssystem i denne retning?

5. Hvorfor har likevel ikke den relative ungdomsledigheten blitt redusert i Norge.

Den historiske bakgrunnen

I mange land fikk laugene en meget sterk posisjon med sterke privilegi­er. For eksempel kunne bare medlemmer av smedlauget lage eller repa­rere jernvarer i sitt distrikt. Ved å styre inntaket av lærlinger, og dermed tallet på svenner, kunne de da begrense konkurransen sterkt og holde høye priser (Grevenor 1924, s. 5).

Der hvor laugene presset prisene mest opp, ble de lett utsatt for kritikk. Dette førte tidlig til ønsker fra konger og andre myndigheter om å styre laugenes vedtekter og praksis. Både i Europa og i resten av verden kom det på 1700-tallet sterke strømninger i retning av en liberal handelspo­litikk med stor næringsfrihet. Det førte til at laugene mange steder ble forbudt (Haupt 2002).

Fordi lærlingordningene har hatt et skjebnefellesskap med laugene, har også lærlingordningen hatt meget skiftende vilkår i de ulike land.

Norge ble laugsordningen sterkt svekket ved en lovendring i 1839, og i 1866 vedtok Stortinget å innføre forbud mot laug fra 1869 (Lønningen 1994, s. 78, Bjørn­dal 2005, s. 51). Siden laugene hadde hatt hånd om lærlingsystemet, førte forbud mot laugene ofte også til at lærlingsystemet syknet hen el­ler døde helt bort. Riktignok ble det dannet håndverkerforeninger, men de var felles for flere fag, og de fikk ikke samme funksjon som laugene med hensyn til opplæring. Håndverkernes krav om å beholde svenne­prøven fikk heller ikke gjennomslag i Stortinget.

En ny håndverkslov som ble vedtatt i 1894, åpnet igjen for laugsdan­nelse med rekruttering av lærlinger, men det tok nesten ett århundre å bygge opp igjen lærlingordningen til en bra standard i vårt land.

I Italia ble laugenes makt brutt litt tidligere enn i Norge. I Napoli ble de forbudt i 1821 fordi de ikke klarte å tilpasse seg verken det nye indu­­strisamfunnet som vokste fram, eller kravet om friere handel. Det er til og med stilt spørsmål om laugenes makt var en av hovedgrunnene til at Italia mistet den lederstillingen i Europa som landet hadde før 1500 (­Guenzi, Massa og Caselli 1998, s. 5 og 409).

I Frankrike ble det debatt fordi et forbud mot laug i 1776 også innebar at lærlingordningen falt bort. Mange betraktet denne som en god ord­ning både for å lære seg et fag og for sosialisering inn i samfunnet (Kaplan 2001, s. 190).

I Sverige er motsetningene mellom det godt organiserte håndverket og staten (med støtte fra overklassen) beskrevet slik: «… hantverkets kultur var en del av en bredare folklig kultur och delade många element med den, även om just hantverket hade ovanligt rikt utveklade former. Den framväxande starka svenska staten och dess bärare såg med ovilja på dessa bruk, vilka både gav hantverkarna ett visst oberoende av staten och ansågs motverka en rationell produktion» (Edgren 1987, s. 292). Uviljen førte til at laugsvesenet ble forbudt i 1847, og etter det har verken laugsvesenet eller lærlingordningen kommet seg på fote igjen i Sverige (Edgren 2002, Olofson och Wadensjö 2006).

En helt annerledes utvikling skjedde i land som Tyskland og Sveits. Her ble lærlingordningen justert i stedet for avskaffet og organisasjonene i samarbeid med staten klarte over tid å utvikle et samordnet lærlingsystem med felles nasjonale regler.

Hvilken effekt har en omfattende lærlingordning på den relative ungdomsledighet i dag?

Først kan vi se på hvilke land i Europa som i dag har et omfattende lærlingsystem. Dette kan vi i noen grad se av den foreliggende statistikk fra OECD (2008, s. 331). I denne statistikken finnes det tall for hvor stor del av de unge som går et vanlig lærlingløp med kombinasjon av skole og arbeid i bedrift. Dette kalles det duale systemet eller vekselsystemet og for flere land, blant annet Tyskland og Norge, ser det ut til at betydelige deler av lærekontraktene ikke kommer med i tabellen. Tyskerne hevder for eksempel at nær 60 prosent av deres unge kommer i lære. De landene som i 2006 i følge denne tabellen hadde de høyeste andelene unge i et vekselsystem var:

Så er det spørsmål om de landene med høyest lærlingandel også har lavest ledighet blant ungdom sett i forhold til arbeidsledigheten for hele arbeidsstyrken.

Det ser ut til at effekten er meget stor. I en norsk utredning – En nasjo­nal strategi for økt sysselsetting i 1990-årene (NOU 1992: 26, s. 240) – ble det skrevet følgende:

To engelske forskere har kommet til tilsvarende konklusjoner etter å ha studert årsaker til høy arbeidsledighet. De mener at arbeidsledigheten blant unge blir høy ved

Noen tall som viste sammenheng mellom lærlingandel og ungdomsledighet ble også presentert og ikke motsagt på en fagkonferanse i Portugal i 1996 (Dolven 1997).

En nyere analyse viser et tilsvarende bilde. Maarten H. Wolbers, Radbound Universitet i Nijmegen, (Wolbers 2007) bekrefter at en godt utviklet lærlingordning gir lettere inngang på arbeidsmarkedet for de unge, enn et mer skolepreget utdanningssystem. Wolbers har sammenliknet 11 europeiske land og funnet at ungdom med utdanning lavere enn høgskolenivå, kommer raskere i relevant arbeid i land med lærlingordninger enn i land der hele utdanningssystemet er skolepreget. I tillegg viser studien at når de unge er utdannet gjennom lærlingordninger, blir de sjeldnere inaktive enn i land hvor de unge blir rekruttert gjennom andre utdanningssystemer. Se også (Dolven 1998).

For Norge, som har hatt en svakt utbygd lærlingordning, har dette be­tydd at mens den gjennomsnittlige arbeidsledigheten har ligget rundt fem prosent, har ti prosent av de unge vært uten arbeid. Et ønske om å redusere ungdomsledigheten har vært noe av bakgrunnen for at Norge og en del andre land har satset på å bygge ut lærlingordningen.

Hva er forklaringen på at en sterk lærlingordning betyr så mye for ungdomsledigheten?

Vi kan i alle fall finne seks delforklaringer (Dolven 2001, s. 73):

n Unge som begynner i lære og er skoletrette og/eller teorisvake, synes å få økt motivasjon og økt læreevne. De blir derved bedre kvalifisert som arbeidstakere enn der­som de skulle få hele sin yrkesutdanning i skolen.

n I bedriften kommer lærlingen inn i et miljø dominert av voksne mennesker. Han eller hun har ikke rom for å spille rollen som bajas, unnalurer eller lærerplager på samme måte som i et klassemiljø. For å gå inn i en lik­nende negativ rolle i bedriften, må lærlingen utvikle noe nytt. De fleste unge satser da heller på en positiv rolle.

n I bedriften kommer lærlingen inn i et system som ofte er svært annerledes enn det vedkommende kjenner fra skolesituasjonen. Den sosiale kontrollen kan være meget sterk, men gir den unge en helt ny sjanse til å lykkes. For mange unge kan vellykket inntreden på en arbeidsplass være den siste muligheten til å møte et godt for­mende nett. Det er mange eksempler på at unge som kommer fra en vanskelig familiebakgrunn og en skoletid med mange problemer, fungerer fint på en arbeidsplass. Sosiologen Sverre Lysgaard har laget en klassisk studie av hvordan arbeiderkollektivet på en industriarbeidsplass ganske ubønnhørlig former deltakernes atferd (Lysgaard 1985).

n Mange unge kan oppfatte det som mer meningsfullt å lage et produkt eller utføre en tjeneste som er etterspurt, enn å lære i en skolesituasjon.

n Bedrifter som har lærlinger, vil oftest ønske å beholde disse etter fullført fagutdanning framfor å ta inn nye
arbeidstakere utenfra. Den tyske utdanningspedagogen Reinhard Zedler har gitt en dokumentasjon av dette (Zedler 1994).

n En omfattende og god lærlingordning bidrar til at færre unge tar en høgskoleutdanning uten å ha erfaring fra det praktiske arbeidslivet. I en del land kan det være slik at arbeidsledigheten er høyere blant unge som har høgsko­leutdanning enn blant unge som har fagutdanning på lavere nivå (European Commission 1996, s. 91).

Hvorfor har så få land bygget opp igjen sitt lærlingsystem?

Når alt tyder på at et omfattende lærlingsystem gir en halvering av ungdomsledigheten, skulle vi tro at mange europeiske land ville satse stort på å bygge opp igjen sitt lærlingsystem. Det som skulle hindre slik oppbygging måtte være at et lærlingsystem ville ha andre effekter som ikke var så fordelaktige og at dette gjorde at mange land var skeptiske. Dette synes ikke å være tilfelle. Tvert imot viste tidlige sammenligninger av tyske og franske bedrifter at de tyske bedriftene med sin lærlingordning kom best ut både når det dreide seg om produktivitet blant arbeiderne og konfliktnivå i bedriften (Maurice, Sorge and Warner 1980)

I følge Simon Field ved OECd er Norge og Australia de eneste landene som har tatt konsekvensen av denne kunnskapen http://www.nettby.net/nyheter/laerlingordningen_har_vokst_mest_i_norge .

An­tallet nytegnede lærekontrakter økte fra 3 935 i 1979 til 10 531 i 1987. Svake konjunkturer ga imidlertid en nedgang til 6956 nye kontrakter i 1989 (NOU 1991: 4, s. 50).

Som følge av Reform 94 ble det i det første formidlingsåret for lærlinger i det nye systemet (1996) godkjent 17 588 lærekontrakter ( http://www.utdanningsdirektoratet.no/ ).

I 2007 ble det registrert 18 615 nye lærlinger (foreløpige tall), en betydelig økning fra året før (www.ssb.no).

Samtidig var årskullet 64 320 og de nye lærlingene utgjorde dermed 28,94 pro­sent av et årskull. En slik (litt usikker) beregning plasserer Norge dermed på sjuende plass i Europa blant land med mest utbredt lærlingordning

Tallet på løpende lærekontrakter var 1. oktober 2007 kom­met opp i 36 326. I tillegg kommer 876 lærekandidater med opplæringskontrakt (www. ssb.no/utdanning).

Som motsetning til Norge kan en trekke fram for eksempel Sverige. Med unntak av feierfaget finnes det her ingen fullverdig lærlingordning med fagprøve i dag (Prasme 2002, s. 45) og det ble bevisst valgt å legge ned det lille som var igjen av lærlingordningen noen år før Norge valgte den motsatte veien. Det er imidlertid klart at sven­skene nå på nytt vil satse på lærlingordningen. (Olofson och Wadensjö 2006). Oppbyggingen foregår imidlertid tregt og preget av stor tvil. Det er forsøk i gang, men det er skolene som har hovedansvaret for ordningen og ikke bedriftene. I et prosjekt i Malmø og Lund er utdanningsløpet normalt på tre år og i det andre og tredje året får lærlingene lønn i bedriftene – en lønn som er avtalt mellom partene i arbeidslivet.

For en utenforstående er det vanskelig å identifisere en kraft som står bak denne svenske reformen og det er heller ikke lett å finne noen offentlig svensk debatt om det for eksempel bør etableres en fagprøve som avslutning på dette utdanningsløpet.

I Frankrike har det i mange år vært et uttrykt ønske om å bygge opp igjen lærlingordningen fra et nivå som Norge hadde i starten av åttiåra. Satsningene ga til å begynne med liten effekt.

Etter opprørene i mange drabantbyer i november 2005, besluttet regje­ringen i Frankrike å satse enda mer på fagopplæring i arbeidslivet.

Loven for sosial sammenheng av januar 2005 var ett nytt prosjekt for å forbedre situasjonen. Utvikling av lærlingordningen ble gitt prioritet for å redusere arbeidsledighet blant ungdommer. Første trinnet av reformen ble innført i februar 2005, da en nasjonal avtale for utviklingen av lær­lingordningen ble underskrevet. Representanter for regjeringen, 20 bran­sjer og utdanningsetaten avtalte å øke antall lærekontrakter med 40 % innen 2009, det betyr å øke tallet på lærlinger fra 375 000 til 500 000. Bransjene som tar del i denne avtalen, omfatter mer enn 50 % av be­driftene og mer enn 50 % av de ansatte i den private sektoren.

Videre blir lærlingstatusen forandret. Betegnelsen apprenti (lærling) en­dres til apprenti étudiant des métiers (lærlingstudent i yrkesfag). Derved får alle lærlinger fordelene av studentstatus: rabatt, boligstøtte, tilgang til studentrestaurant. I tillegg blir lønnstrinnene reorganisert og nivået økt. Informasjon (på fransk) finnes på det franske utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.education.gouv.fr/cid155/statut-contrat-et-remu­neration-de-l-apprenti.html

Dette franske prosjektet omfatter lærlingordningene på alle nivåene fra videregående skole til universitet. For eksempel inkluderer det studenter som følger opplæring delvis i universitet og delvis i bedrift, noe som likner på en trainee-ordning eller forsøk med det vi kan kalle høgskolelærlinger se http://www.nettby.net/fagopplaering/news/etter_fagbrevet/ordninger_med_hoegskolelaerlinger_utproeves

Danmark er blant de land som klarte å bevare sin lærlingordning på et godt nivå gjennom årtier med krav om fri konkurranse og forbud mot laug. I de seinere år har systemet stadig blitt justert for å beholde og utvikle sin styrke.

I begynnelsen av dette hundreåret var det et problem å skaffe nok læreplasser (praktikpladser), men denne situasjonen bedret seg etter midten av tiåret slik at det da ble inngått flere «uddannelsesaftaler» enn noensinne, og enkelte områder meldte om mangel på søkere til læreplassene. I Danmark støtter AER (Arbeidsgivernes Elevrefusion) utdannelsen av fagfolk ved både private og offentlige arbeidsplasser. Det skjer ved å formidle penger fra alle arbeidsgivere til de bedrifter, skoler og utvalg som arbeider for å skape læreplasser i arbeidslivet.

Folketin­get har forhøyet arbeidsgivernes bidrag slik at de betaler 492,50 kr. i kvartalet til AER for hver fulltidsansatt medarbeider (2008)

Hvorfor har Norge lykkes med å bygge opp igjen sin lærlingordning?

Jeg har ikke sett noen studie av dette spørsmålet, men OECD peker først og fremst på et tillitsfullt samarbeid mellom partene i arbeidslivet http://www.oecd.org/document/19/0,3343,en_2649_33723_41523219_1_1_1_1,00.html . I dette klimaet har gode erfaringer fra enkelte fag har fått spre seg til andre fagområder uten sterke motforestillinger.

Vi har imidlertid hatt en treg utvikling i deler av helsefagene og landbruksfagene fordi det har kommet motforestillinger som i stor grad har hatt sin kilde i skolemiljø som har vært redde for å få et redusert elevtall. Et paradoks er det at i landbruket, som har tradisjon for å kunne løse oppgaver gjennom et effektivt samvirke, har vært liten vilje til å bruke opplæringsringer og opplæringskontor koblet til videregående skoler for å kunne gi god opplæring i produksjonsgartnerfaget og i jordbruksfaget.

Hvorfor har den relative arbeidsledigheten blant ungdom ikke blitt redusert vesentlig i Norge

Nå er tallet på nye lærekontrakter i Norge i ferd med å passere 25 prosent av størrelsen på et årskull – en sterk økning fra situasjonen for 20 år siden da ikke mer enn seks til sju pro­sent av et årskull kom i lære. Spørsmålet er nå om det opplæringssys­temet vi har valgt, med to år på videregående skole og to år i lære i be­drift (to-pluss-to-modellen), er egnet til å redusere arbeidsløsheten blant ungdom. I første omgang så det ikke slik ut (Dolven 2000). Ottar Brox pekte på at det kunne være en forutsetning for å få til meget lav ungdomsledighet at en del av de unge velger arbeidsplass før eller i forbindelse med at de velger yrke (Brox 1999).

I 2008 var ledigheten blant arbeidssøkere i alderen 15 – 24 år fortsatt så høy som 7,6 prosent, mens ledigheten blant alle arbeidssøkere var på bare 1,7 prosent http://www.ssb.no/maanedshefte/sm06131n.shtml

Ved at stivheten som ble innført ved Reform94 gradvis er redusert, kan vi håpe på at ungdomsledigheten reduseres. Her er det behov for å følge utviklingen nøye og kanskje se på hvordan oppmykingen skjer i ulike fylker og hvordan det virker på den relative ungdomsledigheten.

Dersom svenskene nå satser skikkelig på å bygge opp igjen lærlingordningen, er det også interessant å studere hvordan det system som de velger, etter hvert har stor eller liten effekt på deres høye ungdomsledighet.

Litteraturliste

Anz, Christoph (1998): Gilden im mittelalterlichen Skandinavien . Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht

Bjørndal, Ivar (2005): Videregående opplæring i 800 år – med hovedvekt på ti­den etter 1950 . Halden: Forum Bok

Brox, Ottar (1999): «Kva gjer ungdom til fagfolk?» Dag og Tid , 12, 13 og 14, 1999

Childs, Michael James (1992): Labour’s apprentices: working-class lads in late Victorian and Edwardian England . London: Hambledon Press

Crossick, Geoffrey (red.) (1997): The Artisan and the European town, 1500–1900 . Aldershot: Scolar Press

Dolven, Arne S. (1997): The Workplace as an Integrating Social Network . TheEducation and Training System and Economic Development . Lisboa: Departemento de Prospectiva e Planeamento

Dolven, Arne S. (1998): Oppveksthåndboka . Oslo: Kommuneforlaget

Dolven, Arne S. (2000): Gammel vei i nytt terreng . Oslo: Utdanningsdirektøren, Akershus fylkeskommune

Dolven, Arne S. (2001): Kunnskap om oppvekst . Oslo: Kommuneforlaget

Dolven, Arne S. og Gunnar Pedersen (red)(2008): Fagopplæringsboka 20082009 . Oslo: Kommuneforlaget

Edgren, Lars (1987): Lärling, gesäll, mästare: hantverk och hantverkare i Malmö 1750–1847 . Lund: Dialogos

Edgren, Lars (2002): «Die Schwedischen Zünfte im 18. Jahrhundert.» i: Haupt, Heinz-Gerhard (red.): Das Ende der Zünfte: ein europäischer Vergleich. ­Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht

Epstein, Steven A. (1991): Wage labor & guilds in medieval Europe . Chapel Hill, N.C.: University of North Carolina Press

European Commission (1996): Employment in Europe 1996. Luxembourg: Office for Official Publications of the European Communities

Grevenor, Henrik (1924): Fra laugstiden i Norge . Kristiania haandverks- og in­dustriforening

Guenzi, Alberto, Paola Massa og Fausto Caselli (red) (1998): Guilds, markets and work regulations in Italy , 16th-19th centuries . Aldershot: Ashgate

Haupt, Heinz-Gerhard (2002): Das Ende der Zünfte: ein europäischer Vergleich. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht

Kaplan, Steven Laurence (2001): La fin des corporations . Paris: Fayard

Kutscha, Günter (2002): «Regulation and deregulation: the development and modernisation of the German dual system». i: Kämäräinen, Pekka, Graham Attwell og Alan Brown (red.): Transforming of learning in education and Tranining . Luxembourg: Cedefop

Kvikstad, Johan (1998): Arbeidsliv og fagopplæring før 1900 . Trondheim: Ho­vedoppgave i historie – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Lane, Joan (1996): Apprenticeship in England , 1600–1914 . London: UCL Press

Lindbach, Harald H. (1997): De norske middelaldergildene:økonomiske, religiøse og sosiale funksjoner ved gildene i Norge, ca. 1250–1550 . Tromsø: Hoved­oppgave i historie – Universitetet i Tromsø

Lysgaard, Sverre (1985): Arbeiderkollektivet. En studie i de underordnedes sosiologi. Oslo: Universitetsforlaget

Lønningen, Magne (1994): Malerfaget med laug og landsforbund: fra penselstrøk til rullefar i malermestrenes historie gjennom 400 år . Bergen: M. Lønningen

Maurice,M., A. Sorge and M. Warner (1980): Societal differences on organizing manufacturing units: A Comparison on France, West Germany and Great Britain. Organization Studies 1: 59 - 86

Musgrave, Elisabeth (1997): «Women and the craft guilds in eighteenth-century Nantes». i: Crossick, Geoffrey (red.): The Artisan and the European town, 1500–1900 . Aldershot: Scolar Press

NOU 2003: 16: I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle . Oslo

OECD (2007): Education at a Glance. OECD indicators 2008 . Paris

Olofson, Jonas och Eskil Wadensjö (2006): Lärlingsutbildning – ett återkomman­de bekymmer eller en oprövad möjlighet? Regjeringskansliet: Rapport til ESS 2006:4

Practical Training in European Small and Medium Enterprises (PRASME) (2001): European Practical guide to On-off the job Training systems, including ­apprenticeship . http://www.prasme.com. PRASME er et prosjekt støttet av Leonardo Da Vinci European programme for vocational training

Semprini, Elisabeth Kolflaath (1999): Collegia: de romerske laugs funksjoner med vekt på Romas havneby Ostia . Oslo: Hovedoppgave i historie, Universi­tetet i Oslo

Vogt, Lino (2000): Laug, slægt og stat: den politiske udvikling i Firenze, 1281–1295 . København: Museum Tusculanums forlag

White, Michael og David J. Smith (1994): «The causes of persistently high unem­ployment.» i: Petersen, Anne C. og Jeylan T. Mortimer (red.): Youth Unem­ployment and Society . Cambridge: Cambridge University Press

Wolbers, Maarten H. (2007): «Patterns of Labour Market Entry: A comparative perspective on school-to-work transitions in eleven European countries». i Acta Sociologica September 2007

Zedler, Reinhard (1994): «Arbejdsmarkedets parters bidrag til beskæftigelse af unge», Erhvervsuddannelse , 2: 52–56

Arne S. Dolven er utdannet som magister i sosiologi ved UIO 1965

Forsker og forskningsleder ved NIBR

Byråsjef og underdirektør i Planleggingsavdelingen i Finansdepartementet

Leder av Senterpartiets gruppesekretariat på Stortinget

Fagopplæringssjef i Akershus

Redaktør for Nettavisa for fagopplæring

Mange lærlinger USA men lite i fokus

John V. Ladd er leder for Office of Apprenticeship &Training Administration i USA og har ansvaret for nær en halv million registrerte lærlinger

Nationella lärlingskommittén er ferdig med jobben i Sverige

“Försöksverksamheten med lärlingsutbildning har varit en framgång”. Det mener hovedsekretær Peter Holmberg (bildet) og Nationella lärlingskommittén som med Per Thullberg i spissen den 10/11 overleverte sin sluttrapport til utbildningsminister Jan Björklund

Byggebransjen i Sverige betenkt over gymnasiala lärlingar

Om et par uker skal en lærlingordning etter 40 års fravær igjen være en normalordning i Sverige. Lars Tullstedt og byggeindustrien er blant de som ikke jubler over nysatsingen (foto: Rosie Alm)

Lærlingordningen er ikke i fokus i Irland

Hverken historisk eller i dag har lærlingordningen noen sterk posisjon i Irland, men Ciarán Cannon har statsrådansvaret i et land som kan være interessant for lærlinger som ønsker seg et utenlandsopphold.