|
Fra redaktørens sommerlesning
På et loppemarked i Brunlanes fant jeg 1922-årgangen av bladet Skole og samfund. I en oversatt østerriksk yrkesveiledning leste jeg her: ”Et raad som er guld værd, er dog dette: Sæt ikke barnet til et arbeide hvor det ikke gis læretid og hvor det ikke efter utstaat læretid gis et gyldig dokument, som beviser at vedkommende er i stand til selvstændig at utføre sitt arbeide.” (side 43)
Dette minnet meg om at Østerrike har en ubrutt tradisjon med laug og lærlingordning.
Motsetningen fant jeg i de andre artiklene i den samme tidsskriftårgangen. Her ble norsk utdanning i vid forstand diskutert, men uten at lærlingordningen ble nevnt som et element. Jeg forklarer dette med at forbudet mot laug tidlig på attenhundretallet nærmest tok livet av den norske lærlingordningen. Det tok ett hundre og femti år før vi startet gjenoppbyggingen. I Sverige tok det enda lengre tid, slik at de først starter gjenoppbyggingen nå. Danskene derimot, kastet aldri vrak på kjernen i de gamle tradisjonene, selv om de endret mye.
Det er på denne måten de lange historiske linjer som i dag forklarer de svært ulike utdanningssystemene i Europa. En artikkel om tekstilindustrien i Flandern som jeg fant i en annen loppemarkedsbok illustrerte nettopp dette. Her ble det beskrevet hvordan håndverkerne gjennom århundrer har kjempet med andre grupper om kontrollen over den viktige tekstilproduksjonen. (H. van Werverke i Europeisk middelalder, redigert av Kåre Lunden)
Tilsvarende maktkamper fant sted i andre bransjer og i andre deler av Europa, og der hvor laugene ble forbudt som et resultat av kampen mot den kapitalistiske frihandelen, forsvant mer eller mindre også lærlingordningen. Markedet ble da helt åpent for en skolebasert yrkesutdanning. Når bransjene da, slik som for eksempel i Sverige, er blitt vant til å slippe alt ansvar for fagopplæring, er det et stort steg på nytt å kreve ansvaret tilbake fra det offentlige skolevesenet. Dette er vanskelig å få til, selv om alle moderne studier viser at opplærling i arbeidslivet er best og gir lavest ungdomsledighet.
Derfor er det enestående at vi i Norge har klart å bygge opp igjen lærlingordningen og det blir ”en gysare” å følge kampen i Sverige om en tilsvarende gjenoppbygging.
Arne S. Dolven
arnesdol@hotmail.com
|
