|
Vi må sammen med partene se nærmere på behovet for de forskjellige bransjenes ønske om en tjenlig dokumentasjonsordning, sier Åge Risdal i Utdanningsdirektoratet.
Når de første lærlingene som følger hovedmodellen i Kunnskapsløftet i disse dager går ut i lære, vet de at de må sikte seg inn mot en fagprøve. Hvordan dokumentasjonen skal skje for det de gjør fram til fagprøven, er det i stor grad opp til lærebedriften å avgjøre.
Ved innføringen av Reform 94 fikk opplæringsboka en sterk stilling. Mange bruker slike opplæringsbøker fortsatt.
Mange andre bedrifter bruker et verktøy de kaller logg.
Atter andre bruker mappemetoden, men de offisielle forsøkene er avsluttet.
Forsøket med Vandreboka er fortsatt i gang. Her er samspillet med skolene meget tett.
I møte i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) i april i år orienterte Espen Lynghaug, som ledet SRY sin arbeidsgruppe som utarbeidet forslaget til en gjennomgående dokumentasjonsordning, og som ble behandlet i SRY-møte 04.12.07, om hvorfor en i forrige møte ba Kunnskapsdepartementet gi en statusrapport på videre framdrift med en gjennomgående dokumentasjonsordning. Det har kommet signaler om at en slik dokumentasjonsordning ikke vil eksistere til høsten, pga at det forutsettes at det skal forskriftsfestes. Han hadde fått tilbakemeldinger fra spesielt faglig råd elektro om at de har et akutt behov for dokumentasjon før de skal ansette sine lærlinger.
På tidligere møter i SRY har det fra lærerhold kommet forbehold mot en ordning som kan gi mye ekstraarbeid for lærerne i den videregående skolen.
Åge Risdal (bildet) i Utdanningsdirektoratet opplyser nå til Nettavisa for fagopplæring
www.fagopplaering.net
at det trengs tid for å sikre at det etableres et system som passer for ulike bransjer. Det er tydelig at behovene er meget vekslende fra bransje til bransje og systemet må reflektere dette.
Hele høsten vil antagelig gå med til å utvikle forslag til systemer og diskutere disse med bransjene
.
|