|
Innspill fra Marit Sæthern, fagopplæringsseksjonen i Vestfold fylkeskommune
Kunnskapsløftet har brakt med seg mange spennende utfordringer for alle som har med opplæring å gjøre. Mye er nytt, og i Vestfold som i resten av landet har vi jobbet intenst med nye læreplaner, interne planer og vurdering – både underveis og til slutt. Det har per i dag blitt gjennomført fagprøver etter nye læreplaner i alle utdanningsprogrammer og innenfor en rekke fag.
For mange fag medfører de nye læreplanene ny tenking i forhold til opplæring, men ingen stor endring når det gjelder det faglige innholdet. Hovedmomentene er borte, det er målstyring, den enkelte bedrift skal selv definere hvordan den vil nå målene, men alt i alt er faget det samme.
For noen fag er imidlertid utfordringene større. I Kunnskapsløftet har vi fått fag som vi som driver opplæring ikke har hørt særlig mye om. Heldigvis er det læreplanene som har tilpasset seg arbeidslivet og ikke omvendt. Noen bedrifter har lenge slitt med utdaterte læreplaner og er glade for at det faglige innholdet nå er oppdatert. Det som er spesielt, er at en del av disse fagene ikke lenger er knyttet til bedrifters spesielle produksjon, men er gjenkjennbare for mange ulike typer bedrifter. Når vi skal ha ut lærlinger i produksjonsteknikkfaget, kan disse blant annet få opplæringa si ved Jotun fabrikker i arbeid med maling, ved Edda Trykk – i avisproduksjon og på Hydro Aluminium i metallproduksjon. I tillegg er noen fag slått sammen, som for eksempel logistikkfaget og betongfag. Det er ikke lenger én vedtatt vei til mål, men et utall mulige veier.
Vi har fått fag der operasjoner og teknikk er selve faget. Produksjonsteknikkfaget er nevnt. Vi har også CNC-maskinering, industrioperatørfaget med flere. I inneværende prøvenemndsperiode har vi prøvenemnder som må forholde seg til ulike læreplaner, ulike fagstrukturer og ulike retningslinjer når de gjennomfører prøver. Dette er en arbeidskrevende utfordring. I Vestfold har nemndene den brukt tid på å definere fagene sammen med de bedriftene som gir opplæring. Også skolene har vært invitert med i dette arbeidet. For å få en korrekt sluttkompetanse, må alle parter være enige om hvor de skal og hvilken grunnkompetanse som kjennetegner en fagarbeider, uansett hva slags bedrift han jobber i. I åpne fag er dette spesielt viktig. Gammelt tenkesett må avvikles og nye løsninger fødes. Arbeidet med disse fagene viser oss med all mulig tydelighet nødvendigheten av at læreplaner er målstyrte. Detaljerte planer er helt umulig i fag med så mange veier til mål.
Arbeidet med de nye fagene er så viktig at hvert fylke ikke kan gjøre dette alene. Vi trenger et bredere samarbeid enn det mellom ulike bedrifter, prøvenemnder og skoler. For at et fagbrev i et ”nytt” fag skal få den legitimiteten vi ønsker, må vi samarbeide på tvers av fylkesgrensene. Vi setter derfor pris på at Utdanningsdirektoratet ønsker å se på innføring av veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i noen fag – og håper at de nye, åpne fagene får være med. Nasjonale kjennetegn må jo bygge på en felles forståelse av mål – og det tror vi er nødvendig for at de nye fagene skal få et forutsigbart og godt livJ.
|
