|
Avdelingsleder Marit Bjerknes Rød, har stor tro på et nytt fagskoletilbud som forberedes ved
Greveskogen videregående skole
som en del av
Fagskolen i Vestfold
I Vestfold utvikles et nytt fagskoletilbud i restaurantfag, forteller Marit Bjerknes Rød, avdelingsleder ved Greveskogen videregående skole i Tønsberg. Det nye tilbudet vil ha tre linjer: driftsleder restaurantkjøkken, driftsleder institusjonskjøkken og driftsleder servering. Studiet skal utdanne driftsledere som kan vurdere resultater og konsekvenser av beregninger og konstruksjoner, som kan stimulere til nyskaping, etablering og drift av ulik virksomhet, og som kan bidra i undervisnings- og opplæringsvirksomhet.
Det er Opplæringskontoret for Hotell- og Næringsmiddelfag i Vestfold og Greveskogen videregående skole som sammen med NHO Reiseliv har tatt initiativet til å utarbeide det nye fagskoletilbudet innen kjøkken- og restaurantledelse. Vestfold fylkeskommune har bevilget midler til å utvikle utdanningstilbudet, og fagskolestyret i Vestfold har godkjent søknaden. For å få en best mulig markedstilpasset opplæring har et bredt sammensatt utvalg av representanter fra næringen gitt innspill i arbeidet med å utforme fagskoletilbudet.
Marit Bjerknes Rød har et klart inntrykk av at næringen etterspør en mer praktisk orientert
lederutdanning på fagskolenivå av kortere varighet enn en treårig bachelorgrad. Tilbudet er først og fremst ment å skulle rekruttere til mellomlederstillinger innen kjøkken- og restaurantledelse, og skal være med å fylle det hullet som er skapt i videreutdanningsløpet etter at Hotellhøyskolen ble en treårig bachelorutdannelse. Behovet er blant annet godt dokumentert igjennom NHO Reiselivs
Kompetanse og arbeidskraftsstrategiutredning
(KAS 2015).
Utredningen Kokkens Hverdag (NHO Reiseliv 2005) viste også at kompetansen hos nærmeste leder har avgjørende betydning for graden av turnover i yrket, sier prosjektleder Terje Tidemann fra NHO Reiseliv/Opplæringskontoret i Vestfold. Han mener at
hotell- og restaurantnæringen har stort behov for dyktigere mellomledere, både for å oppnå høyere lønnsomhet, bedre kvalitet og lavere turnover. Men erfaringene viser at ungdom ikke velger en treårig høyskole eller universitetsutdannelse for å bli sousjef, barsjef, hovmester eller kjøkkensjef . Men de som ønsker det, kan ta fagskolepoengene med seg over i bachelorutdanningen ved Institutt for norsk hotellhøyskole ved Universitetet i Stavanger. Med dette tilbudet skaper vi et karriereløp hvor ungdom kan videreutdanne seg rett etter fagbrevet uten å gå veien om studiekompetanse, påpeker Tidemann. Studiet, som er av et års omfang, tas som deltidsstudium ved siden av jobb over to år. På denne måten sikrer vi at de som velger å begynne på fagskolen rett etter at de har tatt fagbrev, får ytterligere praksis og kan jobbe med prosjektarbeid og oppgaver i virksomheten de er ansatt i. Også personer som jobber som ufaglærte skal kunne ta utdanningen, men må da ta fagbrev før de får vitnemål.
Målsetningen er at et fagskoletilbud innen kjøkken- og restaurantledelse etter hvert skal finnes 3-4 steder i landet, avslutter Tidemann. Og aller først ute er Vestfold med et tilbud på Greveskogen videregående skole fra høsten 2010.
|
