|
Knut Erik Beyer-Arnesen mener forslaget til mandat for Nasjonalt Fagskoleråd signaliserer en langt viktigere rolle for fagskolene
Styreleder i Abelias Forum for fagskoler, Knut Erik Beyer-Arnesen presenterte forslaget til mandat for Nasjonalt Fagskoleråd på Oppstartkonferansen den 19. april. Han sa da at fagskolene har et potensial til å rekruttere langt flere studenter – både blant ungdom og voksne. Det er i dag rundt 16.000 studenter ved fagskolene mot nærmere 200.000 ved høyskoler- og universiteter. Samtidig sliter høyere utdanning med frafall på nærmere 30%.
Det vil derfor viktig å samarbeide om å synliggjøre og løfte fagskoleutdanningen som et godt alternativ til høyere utdanning. Det må være et langsiktig mål at ungdom og voksne anser fagskoleutdanning som et like naturlig valg som høyskole- og universitetsutdanning. Det kan gi grunnlag for en mangedobling av tallet på fagskolestudenter på sikt.
Beyer-Arnesen sa at mandatet dekker hele spekteret fra den enkelte student, arbeids- og næringslivets behov til samfunnets generelle behov.
I mandatet heter det at : ”Fagskolerådet skal bidra til å utvikle rammer og strategier for fagskoleutdanningen som ivaretar den enkeltes, virksomhetenes og samfunnets behov for yrkesrettet kompetanse og livslang læring.”
Her er innstillingen fra utvalget:
NASJONALT FAGSKOLERÅD
1.
Arbeidsgruppen for et nasjonalt fagskoleråd
Arbeidsgruppen for et nasjonalt fagskoleråd ble opprettet 16. november 2009 av Kunnskapsdepartementet og består av 12 medlemmer:
I arbeidsgruppen skal det sitte to representanter hver for:
de offentlige fagskolene, utpekt av Rådet for fylkekommunale fagskoler (RFF)
for de private fagskolene, utpekt av Forum for fagskoler (FFF)
videre én representant hver for :
Norske Fag- og Friskolers Landsforbund / Kristne Friskolers Forbund
NKI Fjernundervisning, utpekt i samarbeid med HSH
Fylkeskommunene/KS
NHO
LO
Unio/Utdanningsforbundet
Vofo
studentene, utpekt av RFF og FFF i samarbeid
Sekretariat for arbeidsgruppen er lagt til RFF og lokalisert til Bergen tekniske fagskole.
Det opprettes en arbeidsgruppe med følgende mandat: (KD)
Arbeidsgruppen skal:
utarbeide forslag til mandat for fagskolerådet.
sende forslaget ut på høring til konferansedeltakerne.
forberede en etableringskonferanse, samt å bestemme tidspunkt for denne.
konferere underveis med de delene av sektoren som ikke er medlemmer av arbeidsgruppen.
Leder av gruppen utpekes av gruppen, når gruppemedlemmene er plukket ut. Lederen bør komme fra en tilbyderorganisasjon.
2.
Bakgrunn og historikk for fagskolen
Fagskoleutdanningen slik den er i dag har over tid utviklet seg gjennom tre forskjellige hovedløp:
· Tekniske fagskoler som er eid av fylkeskommunene eller staten
· Fagskoler som tidligere gikk under Privatskoleloven, Kap. 6A – uten parallell i videregående opplæring
· Øvrige private fagskoler
Tekniske fagskoler/Fylkeskommunale fagskoler
Den tradisjonelle fagskolen er en 2-årig leder/mellomlederutdanning innen teknisk og maritime fag, og hovedandelen som har tatt denne utdanningen er menn. De kvinnedominerte fagskoleutdanningene innen helse og sosialfag er mellom 6 mnd og 1års varighet, og har fram til høsten 2009 vært finansiert av den enkelte. Utdanningene har imidlertid slitt med å ”finne sin plass” i det norske utdanningssystemet. Dette skyldes flere ting, blant de hyppigst nevnte årsaker finner vi mangel på finansiering og på manglende overgangsmuligheter til høyere utdanning.
Fagskolen har beveget seg fra å ha vært på omtrent samme nivå som videregående opplæring, til å være definert som høyere utdanning. Fagskolen er i dag på nivået over videregående opplæring og sidestilt med universitets- og høyskoleutdanning. Andre årsaksforklaringer er at den er lite kjent.
Fagskoler som tidligere gikk under Privatskoleloven, Kap. 6A – uten parallell i videregående opplæring
Siden 70-tallet har vi i Norge hatt private skoler som har gitt yrkesrettet opplæring på et videregående nivå. Skolene har vært knyttet opp mot ulike yrkes- og samfunnsmiljø. De har både hatt en supplerende og alternativ funksjon i forhold til det offentlige skoletilbudet. På 80- og 90-tallet kom flere skoler innen kunst- og kulturområdet til. Også flere bibelskoler fikk status som alternative videregående skoler. I 2003 kom det en ny lov om private skoler – friskoleloven. Da ble de alternative videregående skoler samlet i kap. 6A, der de særegne premissene for skolene ble definert. Fra 2006 måtte alle få NOKUT-godkjenning som fagskoler, eller så ville de miste statsstøtten.
Øvrige private fagskoler
I dag er et stort antall godkjente fagskoleskoleutdanninger knyttet til private fagskoler.
Bakgrunnen for tilbudet på disse skolene var den store teknologiske utviklingen som skjedde på 1980 og 90-tallet. Dette medførte behov for opplæring i nye fagområdet og etter hvert også helt nye yrker. I dag dekker de et fagområde med NOKUT-godkjente utdanninger som spenner fra medier, design og kommunikasjon – økonomi, administrasjon og logistikk - til IKT og helse- og sosialfag.
Utvikling av lovgivning og politisk føringer
St meld 42 (1997-98) Kompetansereformen
Om teknisk fagskole sammenfattes dette med at den gir opplæring på nivået mellom videregående opplæring og høgre utdanning. I den nye strukturen er tilbudet toårig og planlagt innenfor ni ulike linjer med fordypningsområder. Det nye inntakskravet til teknisk fagskole er fagbrev eller treårig likeverdig yrkesopplæring og to års praksis. Opplæringen tar sikte på å utdanne kvalifisert arbeidskraft på mellomledernivå i tråd med arbeidslivets behov.
Teknisk fagskole er et tilbud om videre utdanning for fagarbeidere med praksis. Antall søkere til teknisk fagskole er i stor utstrekning avhengig av forholdene på arbeidsmarkedet, og søkningen har de siste årene gått ned. Det er likevel rimelig å regne med at økningen i antall avlagte fag- og svennebrev på lengre sikt kan medføre en økning i søkningen til tekniske fagskoler. Selv om teknisk fagskole tradisjonelt i hovedsak har omfattet teknisk pregede fagområder, er det nå gitt åpning for at også andre fagområder kan komme inn under denne ordningen.
Teknisk fagskole har i dag ingen klar hjemmel - verken i lov om videregående opplæring eller i voksenopplæringsloven. Det er fylkeskommunene som gir tilbud om opplæring i tekniske fagskoler. Tekniske fagskoler er ikke omfattet av reglene i forslag til ny opplæringslov i Ot prp nr 46 (1997-98) Om lov om grunnskolen og den videregående opplæringa. Det er imidlertid foreslått at departementet gis hjemmel i voksenopplæringsloven til å gi forskrifter om innholdet i opplæringen ved tekniske fagskoler. Departementet legger til grunn at fylkeskommunene fortsatt skal inkludere elever ved tekniske fagskoler i omfanget for videregående opplæring.
NOU 2000:5 Mellom barken og veden – om fagskoleutdanninger
Bergutvalget foretar en omfattende kartlegging av både offentlig og privat fagskoleutdanning. De legger også sentrale føringer i at utdanningen skal bygge på videregående skole, utdanningen skal være yrkesrettet og dekke individuelle og samfunnsmessige behov, avgrensning av varigheten på utdanningen – samt krav om godkjenningsordning som også ivaretar kvalitetssikring. Dette dannet grunnlaget for Lov om fagskoleutdanning fra 2003.
Bergutvalget foreslår også et nasjonalt råd som er ”
et strategisk rådgivende organ for departementet når det gjelder utdanningspolitiske og overordnede faglige spørsmål som berører utdanningsfeltet. Rådet skal primært være et policy organ.”
”I tillegg kan en tenke seg fagråd innenfor hovedområdene av tilbud, f.eks. økonomisk administrative fag, helsefag, kunstfag, bibelfag, og innenfor tekniske fag og håndverksfag. Rådene må være sammensatt av de aktuelle partene på de ulike områdene. Miljøene og organisasjonene som berøres, må høres når det gjelder rådsstruktur og representasjon.”
Fagskolen fra 2003
I 2003 fikk vi lov om fagskoleutdanning. Formålet med denne var å sikre fagskole­utdanninger av høy kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning. Det ble åpnet opp for at alle utdanninger av varighet mellom 6 mnd og 2 år kunne søke NOKUT om godkjenning som fagskoleutdanning. Det var kun anledning til å søke om godkjenning av enkelttilbud. Gjennom revidering av loven ønsket regjeringen å tydeliggjøre fagskoleutdanningenes plassering i utdanningssystemet som yrkesrettede utdanninger, på nivået over videregående opplæring. Fagskoleloven tar utgangspunkt i at tilbudet av fagskoleutdanning skal være styrt av arbeidslivets etterspørsel etter kapasitet og kompetanse.
.
Det er i dag over 1300 godkjente fagskoletilbud fra over 100 fagskoler. Det er en rekke offentlige og private tilbydere.
Sentralt for fagskolenivået er at det skal være et reelt alternativ til høyere utdanning, gjennom at det tilbys utdanning hvor det ikke er krav til forskningsbasert undervisning.
Fagskoleloven
av 2007
Da fagskoleloven ble revidert i 2007 medførte det tre viktige endringer:
· Det ble mulig å søke om godkjenning av fagskole innenfor et fagområde som ga fagskolen selv rett til å opprette tilbud innen det godkjente fagområdet
· Det ble innført et krav om kvalitetssikringssystem
· Stortinget slo fast at fagskoleutdanningen var på et tertiært utdanningsnivå – på lik linje med høyskoler og universiteter
NOU 2008:18 Fagopplæring for fremtida
Karlsenutvalget drøfter på nytt behovet for fagskoleutdanninger, og foreslår at faglig spesialisering som ikke kan finne sin plass innenfor dagens videregående opplæring, som hovedregel skal gis som tilbud i fagskole.
Utvalget mener at staten bør etablere ett eget råd for fagskoleutdanning. Rådet bør fortløpende vurdere kompetansebehovet i arbeidslivet, og gi råd om hvilke utdanningstilbud i fagskole som bør få offentlig støtte. Rådet bør samarbeide med Samarbeidsrådet for yrkesutdanning (SRY), de faglige rådene og de nasjonale utvalgene for fagskoleutdanning. Videre foreslår utvalget at fagskoletilbud som er en spesialisering som bygger på et fag- eller svennebrev, som hovedregel skal gis offentlig finansiering, samt å bedre kunnskapsgrunnlaget om fagskoleutdanningen ved at Kunnskapsdepartementet får ansvar for innhenting av aktuell statistikk.
St. meld. Nr 44 (2008 – 2009) Utdanningslinja:
En fagskoleutdanning skal i større grad være direkte koblet til arbeidslivets behov. Høyere utdanning og fagskoleutdanning er regulert gjennom hvert sitt lovverk.
Fra 2010 får fylkeskommunene ansvar for å sørge for at fagskoletilbudet tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov. Fylkeskommunene vil ha god mulighet til å prioritere og til å tilpasse yrkesrettet utdanning til regionalt arbeidsliv, og se dette i sammenheng med studieprogrammene i videregående opplæring, jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional framtid. Fylkeskommunene får med dette et utvidet nasjonalt ansvar for å dekke framtidige kompetansebehov.
Fagskoleloven slår fast at utdanningstilbudet ved fagskolene skal være yrkesrettet. Det vil si at det gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Gjennom revidering av loven ønsket regjeringen å tydeliggjøre fagskoleutdanningenes plassering i utdanningssystemet som yrkesrettede utdanninger, på nivået over videregående opplæring. Fagskoleloven tar utgangspunkt i at tilbudet av fagskoleutdanning skal være styrt av arbeidslivets etterspørsel etter kapasitet og kompetanse.
Flertallet av fagskoleutdanningene drives av private tilbydere og mottar ikke offentlige tilskudd.
Departementet mener en vurdering av økt finansiering må gjøres i lys av arbeidsmarkedets behov. Det kommende felles rådet for fagskoler vil få en rådgivningsrolle i dette spørsmålet. Ansvaret for fagskoleutdanningene blir fra 2010 overført til fylkeskommunene, og finansieringen av utdanningene vil bli rammefinansiert. Innenfor rammene av fagskoleloven vil det være opp til den enkelte fylkeskommune å vurdere hvilke fagskoletilbud som skal motta offentlig støtte.
Hvilke fylkeskommunale strukturer finnes i dag for å framskrive arbeidskraftsbehov?
I hvilken grad evner de å ivareta overordnede nasjonale behov, f.eks innen små, verne- verdige eller spesialiserte yrker?
Regjeringen vil opprette et system for framskrivinger og analyser av framtidige kompetansebehov:
I en oppstartsfase vil denne funksjonen ligge i Kunnskapsdepartementet. På sikt bør oppgaven overføres til Vox. Den nasjonale koordinatoren vil få ansvar for formidling. Det må vurderes nærmere hvilke eksisterende formidlingskanaler man kan benytte i dette arbeidet. Det bør opprettes møteplasser både nasjonalt og regionalt. Blant annet bør det årlig arrangeres en nasjonal kompetansekonferanse. Det bør videre periodisk utgis en analyserapport om kompetansebehov, nasjonalt og regionalt. Resultatene fra dette arbeidet vil være et ledd i også å styrke kunnskapsgrunnlaget for karriereveiledningen.
Konklusjoner fra St. meld. Nr 44 (2008 – 2009) Utdanningslinja:
Regjeringen vil
• styrke de offentlig godkjente fagskolene med 400-450 nye plasser i 2009
• vurdere hvordan fagskolestudentenes mulighet til mobilitet kan opprettholdes når ansvaret for fagskolene overføres til fylkeskommunene
•
opprette et råd for fagskolene
• gi kandidater som har fullført en toårig fagskoleutdanning, generell studiekompetanse under
forutsetning av at kravet til norsk er oppfylt
• styrke statistikk og kunnskapsgrunnlag for fagskolene
• utrede om det bør innføres et system med fagskolepoeng i forbindelse med arbeidet med et
nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
3.
Nasjonalt fagskoleråd – Mandat
Nasjonalt fagskoleråd (NFR) er et rådgivende organ oppnevnt av Kunnskapsdepartementet.
Fagskolerådet skal bidra til å utvikle rammer og strategier for fagskoleutdanningen som ivaretar den enkeltes, virksomhetenes og samfunnets behov for yrkesrettet kompetanse og livslang læring.
Fagskolerådet skal i vid forstand fremme fagskolenes samlede interesser som selvstendig del av utdanningssystemet og stimulere til samordning og samarbeid og kvalitetsutvikling av fagskoletilbudene.
Fagskolerådet skal arbeide for å fremme samarbeidet mellom de forskjellige aktørene på utdanningsområdet og bidra til at fagskoletilbudene fremstår som attraktive utdanningstilbud for arbeidslivet og studenter.
Fagskolerådet skal arbeide overfor regionale og sentrale myndigheter for å sikre fagskolene forutsigbare og tilfredsstillende økonomiske betingelser.
Fagskolerådet skal samarbeide om en god sammenheng mellom utdanningsnivåene.
Fagskolerådet skal bidra til synliggjøring av fagskoleutdanningen.
Fagskolerådet oppnevner egne arbeidsgrupper for spesielle formål etter behov, og samarbeider med faglige nasjonale utvalg (for eksempel SRY, UHR, NUTF, NUFHS )
4.
Nasjonalt fagskoleråd – Sentrale oppgaver
· Arbeide for faglig kvalitet og utvikling av fagskolesektoren
· Gi råd til sentrale og fylkeskommunale myndigheter i aktuelle fagskolesaker
· Vurdere behovet for og presentasjon av informasjon om fagskoleutdanning
· Ivareta kontakt med arbeidslivet om behovet for og dimensjonering av fagskoletilbud
· Arbeide for tilfredsstillende og forutsigbare rammevilkår for fagskoleutdanningene
· Bidra til hensiktsmessig og fleksibel organisering av studiene og sikre gode studiebetingelser for studentene
· Foreslå områder for forsøk, statistikk- og utviklingsarbeid og forskning innenfor fagskolesektoren
· Fremme internasjonalisering av og i fagskoleutdanningen
5.
Nasjonalt fagskoleråd – Sammensetning
Nasjonalt fagskoleråd har
14
medlemmer med personlige varamedlemmer som velges for en periode på to år. Fagskolerådet er sammensatt på følgende måte:
Forum for fagskoler (FFF) 2
Norske Fag- og Friskolers Landsforbund / Kristne Friskolers Forbund 1
Voksenopplæringsforb. (Vofo) /Norsk forb. for fjernunderv (NFF) 1
Rådet for fylkekommunale fagskoler (RFF) 2
KS 1
NHO (2) / HSH (1) 3 (vara fra Spekter) LO 2 (1 vara fra YS) Utdanningsforbundet 1
Studentrepresentant 1
1. NOKUT deltar som observatør
2. Leder kommer fra arbeidslivet (alternerer mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjon). Leder har dobbeltstemme.
3. Nestleder fra tilbyder (alternerer mellom offentlig og privat tilbyder)
4. Når leder er fra NHO er nestleder fra offentlig tilbyder. Når leder er fra LO er nestleder fra privat tilbyder.
5. Oppnevningsperiode settes til to år
6. Studentrepresentant velges for ett år. Studentrepresentant og vararepresentant alternerer mellom offentlige og private fagskoler.
7. Studentene kan møte både med representant og vararepresentant, men har ved avstemming kun en stemme.
6.
Nasjonalt fagskoleråd – Sekretariat
Arbeidsgruppen for fagskolerådet forslår at Kunnskapsdepartementet har eierskap og sekretariatfunksjon for fagskolerådet.
Fagskolerådet er nasjonalt og skal være rådgivende for Kunnskapsdepartementet. Med dette som utgangspunkt mener arbeidsgruppen at Kunnskapsdepartementet er en naturlig eier av fagskolerådet, og må ivareta sekretariatsfunksjonen.
Arbeidsgruppen foreslår at det etableres et årlig fellesmøte mellom medlemmer, varamedlemmer og politisk ledelse i Kunnskapsdepartemenet.
|
